Stender

En stender er det primære vertikale konstruksjonselementet i vegger i trehus bygd med bindingsverk. Både innvendig og utvendig kledning er som oftest festet til stenderne.

For samfunnsklassebegrepet, se stand

En typisk veggseksjon med stendere

1. Ekstra stender
2. Overdekning (vindusbjelke)
3. Toppsvill
4. Losholt
5. Stender
6. Bunnsvill

Stålstender i en vegg

Avstander

Stenderne er plassert med jevne mellomrom langsetter veggen og bærer de vertikale lastene fra overliggende konstruksjoner. I Norge er avstanden senter-til-senter (cc) mellom stendere vanligvis 450 mm eller 600 mm siden dette går opp med standardiserte platebredder på 900 mm og 1200 mm.^[1]

Stålstendere

I noen nybygg brukes stålstendere som et rimeligere og ikke-brennbart alternativ til trestendere, særlig til ikke-bærende veggger i kontor- og næringslokaler.^[2] De er dårlig egnet som spikerslag for oppheng av gjenstander. For eksempel er det mulig å benytte blindmutter, eller anker i form av vippeanker,^[3] selvborende plugg^[4] eller ekspanderplugg^[5] som ligner på de som brukes til gipsvegger.

Stålstendere lages i galvanisert tynnplatestål, altså blikk. Typisk tykkelse er 0,56 mm. Stålet valses til U-formede profiler, som benyttes til stenderverk i ytter- og innervegger. I Norge blir stålstendere brukt i alle typer bygg unntatt eneboliger, hytter og andre småbygg.^{[trenger referanse]} Den største aktøren i Norge er Europrofil, som også har utviklet løsninger for brannskille og lyddemping ved bruk av stålstendere i kombinasjon med gipsplater. Det finnes også noen mindre utenlandske aktører i det norske markedet, som Lindab og Ruukki.^{[trenger referanse]}