Storklegg

Storklegg (Tabanus) er en slekt i familien klegger. De er fra mellomstore til meget store fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere. Enkelte arter er derfor plagsomme for mennesker.

Storklegg
Hann av kjempeklegg Tabanus sudeticus. Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Tabanus Linnaeus, 1758
Populærnavn
storklegg[1]
Hører til
Tabaninae, klegger, lavere fluer
Økologi
Antall arter:		ca. 2 000 (?) i verden 6 i Norge
Habitat:		Vanligvis ved vann, hvor egg kan legges og klekkes
Utbredelse:		Hele verden
Inndelt i
se tekst i artikkelen

Utseende

Antenner
vedfluer (øverst)
storklegg (midten)
blindinger (nederste)

Storklegg er mellomstore til meget store fluer, fra 9 til over 25 millimeter lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Flere har parvise brunlige eller mer gule flekker på bakkroppen. Hodet er ganske stort og domineres av store fasettøyne, samt en kraftig, men ganske kort «snabel» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Palpene er karakteristisk sigdformede. Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) er sterkt redusert eller mangler helt. Beina er middels lange og slanke. Vingene er store, gjerne litt sotfarget og med tydelige årer.

Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede og beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvekster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

Hunnklegg fra storkleggarten Tabanus bromius

Levevis

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike typer bytte, særlig andre insektlarver.

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til mange andre blodsugende insekter er kleggene mest aktive midt på dagen, gjerne i solskinn.

Hunnene lever gjerne to til tre uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Systematisk inndeling / norske arter

På grunn av dialektforskjeller kan det være andre navn på artene enn de offisielle, noe som kan gi en viss forvirring.

Treliste

• Orden Tovinger, Diptera
  • Underorden fluer, Brachycera
    • Gruppe lavere fluer, Orthorrhapha
      • Overfamilie Tabanoidea
        • Familie klegger, Tabanidae
          • Underfamilie Tabaninae
            • Slekten storklegg, Tabanus Linnaeus, 1758 – store til meget store arter. De fleste biter ikke mennesker.
              • høstklegg, Tabanus autumnalis Linnaeus, 1761
              • kuklegg, Tabanus bovinus Linnaeus, 1758 – ved siden av T. sudeticus vår største art.
              • gråklegg, Tabanus bromius Linnaeus, 1758
              • Tabanus glaucopis Meigen, 1820
              • småklegg Tabanus maculicornis Zetterstedt, 1842
              • kjempeklegg (Tabanus sudeticus) Zeller, 1842 – ved siden av kukleggen vår største art