Stormaneter

Stormaneter er en klasse av nesledyr. De fleste veksler mellom et ukjønnet polyppstadium, og et kjønnet medusestadium. Medusene er store og frittsvømmende.

Stormaneter
kompassmanet Chrysaora hyoscella
Nomenklatur
Scyphozoa
Populærnavn
stormaneter
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Nesledyr
Økologi
Antall arter		200
Habitat		Marin
Utbredelse		Alle hav
Inndelt i
Ringmaneter Skivemaneter Lungemaneter

Glassmanet og brennmanet er de to mest kjente manetene i Norge.

Sammen med svampene var manetene de første skapninger som gikk over fra encellet til flercellet individ. Dette skjedde for ca. 600 millioner år siden. Maneter består av 97 % vann og fordamper om de blir liggende på land. De har verken hjerne eller sentralnervesystem, bare et enkelt nervenett, med en nervering rundt kappen. Likevel er det noe som får dem til å slå følge gjennom havet og bevege seg i store stimer inn mot kysten når de vil gyte. De har bare én kroppsåpning, som fungerer både som munn-, tarm- og kjønnsåpning. En stund etter at hannens kjønnsceller har svømt inn i hunnens munn, slipper hun ut små larver samme vei. Disse finner et sted å feste seg og vokser til små polypper, som deretter snører av en tallerkenstabel av små maneter som driver av gårde med strømmen.^[1]

Systematikk

Stormanetene består av ordnene begermaneter, ringmaneter, skivemaneter og lungemaneter. I en del systematiske oversikter er også kubemanetene tatt med under stormanetene og ikke skilt ut som en egen klasse.