Strontium

Strontium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sr og atomnummer 38. Atommassen (u) er 87,62.

Strontium
Basisdata
Navn		Strontium
Symbol		Sr
Atomnummer		38
Utseende		metallisk sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe		2
Periode		5
Blokk		s
Kjemisk serie		jordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt		87,62 u
Empirisk atomradius		200 pm
Kalkulert atomradius		219 pm
Kovalent atomradius		192 pm
Elektronkonfigurasjon		[Kr] 5s2
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander		2
Krystallstruktur		kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		777 °C
Kokepunkt		1 382 °C
Molart volum		33,94 · 10-6 m³/mol
Tetthet		2 630 kg/m³
Hardhet		1,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme		144 kJ/mol
Smeltevarme		8,3 kJ/mol
Damptrykk		246 Pa ved 1042 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		0,95
Spesifikk varmekapasitet		300 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		7,62 · 106 S/m
Termisk konduktivitet		35,3 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

Strontianitt

Strontium har fått navnet sitt fra mineralet strontianitt som igjen er oppkalt etter landsbyen Strontian på den skotske vestkysten. Det var i blygruvene her at mineralet ble funnet første gang i 1787. I 1790 la den irske kjemikeren Adair Crawford merke til at mineralet var annerledes enn andre bariummineraler. Han konkluderte med at det måtte inneholde et hittil ukjent grunnstoff. Grunnstoffet ble oppdaget i 1798 av den skotske kjemikeren Thomas Charles Hope i Edinburgh, og metallisk strontium ble første gang isolert av Humphry Davy i 1808 ved hjelp av elektrolyse.

10. oktober 1957 var Strontiumisotopene ⁸⁹Sr og ⁹⁰Sr blant de radioaktive stoffene som ble sluppet ut ved brannen i Windscalereaktoren i Cumbria, England (der Sellafield-anlegget ligger i dag).^[1]

Strontiumatomets elektronskall

Egenskaper

Strontium er et sølvhvitt jordalkalimetall som er mykere og mer reaktivt i vann enn kalsium. Strontium brenner i luft med dannelse av strontiumoksid og strontiumnitrat, men siden det ikke reagerer med nitrogen i temperaturer under 380°C er det bare oksidet som dannes ved romtemperatur.

Rent strontium oksiderer raskt i luft og får et gulaktig oksidsjikt. Det oppbevares derfor i parafin eller edelgass-atmosfære. Fint strontiumpulver vil selvantenne i luft. Strontiumsalter gir rødfarge hvis de brennes, og dette blir utnyttet i pyrotekniske produkter.

Isotoper

Naturlig forekommende strontium består av 4 stabile isotoper: ⁸⁴Sr (0,56 %), ⁸⁶Sr (9,86 %), ⁸⁷Sr (7 %) og ⁸⁸Sr (82,58 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ⁹⁰Sr med halveringstid 28,79 år, ⁸⁵Sr med halveringstid 64,84 døgn, ⁸⁹Sr med halveringstid 50,53 døgn, ⁸²Sr med halveringstid 25,55 døgn og ⁸³Sr med halveringstid 1,35 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 1 time.^[2]

CAS-nummer: 7440-24-6

Forekomst

Rent strontium i beskyttende argon

På grunn av sin ekstreme reaktivitet i luft forekommer ikke strontium naturlig i ren form, men finnes i kjemiske forbindelser med andre stoffer. Det er det 15. vanligste stoffet på Jorden og finnes hovedsakelig i karbonatmineralet strontianitt (SrCO₃) og sulfatmineralet celestin (SrSO₄). De mest drivverdige forekomstene finnes som celestin.

Det ble i 2007 produsert 600 000 tonn strontium på verdensbasis. Spania var den største produsenten (200 000 tonn) fulgt av Kina (190 000 tonn) og Mexico (125 000 tonn). Verdens utvinnbare strontium-reserver anslås til 6,8 millioner tonn.^[3]

Anvendelse

Ulike strontiumsalter brukes som rødt fargestoff i fyrverkeri. Strontiumkarbonat brukes mye i keramikk. Strontium brukes også som tilsetning i glasset i billedrør. Strontiumtitanat-krystaller (SrTiO₃) har større lysbrytningsindeks enn diamant, men siden det ikke er på langt nær så hardt, er bruken begrenset.