Struves meridianbue
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.
Målingene pågikk over 40 år. Det var et viktig vitenskapelig arbeid, og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.
Remove ads
Oppmålingen
Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855.
Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Belarus og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.
Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).
Remove ads
En del av verdensarven
Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, ei steinrøys eller en obelisk. Oppføringa oppfyller de kulturelle kriteriene II, III og VI.[1]
Målepunktene som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste
Norge
- Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest. Representerer det nordligste målepunkt og var en av 13 steder hvor det ble foretatt astronomiske observasjoner.
- Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta. Representerer ekspansjonsnettet ut fra Alta basis, som gjorde at de fikk en målestokk inn i målingen av vinkler, slik at man senere kunne beregne den faktiske lengde mellom målepunktene.
- Fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino. Representerer møtet mellom ekspansjonsnettet og hovedmålepunktene i trianguleringen.
- Fjelltoppen Muvravárri (Bealjášvárri) i Kautokeino. Representerer punktet hvor meridianbuenettet går ut av Norge og inn i Finland.
Sverige
- Pajtas-vaara (Tynnyrilaki) i Kiruna
- Kerrojupukka (Jupukka) i Pajala
- Pullinki (Pullinki) i Övertorneå
- Perra-vaara (Perävaara) i Haparanda
Finland
- Stuor-Oivi (Sm: Stuorrahanoaivi) i Enontekis
- Avasaksa (Sm: Aavasaksa) i Övertorneå
- Nedertorneå kyrka (Fi: Alatornion kirkko) i Torneå
- Puolalakka (Fi: Oravivuori) i Korpilahti
- Porlom II (Fi: Tornikallio) i Lappträsk
- Svartvira (Fi: Mustaviiri) i Pyttis
Russland
- Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
- Hogland, Z (Gogland, Totsjka Z) nær ovenstående
Estland
- Woibifer (Võivere) i Väike-Maarja kommune
- Katko (Simuna) i Väike-Maarja kommune
- Dorpat (Tartu observatorium) i Tartu
Latvia
- Sestu-Kalns (Ziestu) i Sausneja
- Jacobstadt (Jekabpils) i Jekabpils
Litauen
- Karischki (Gireišiai) i Panėmunelis, Rokiškis kommune
- Meschkanzi (Meškonys) i Nemenčinė, Vilnius landkommune
- Beresnäki (Paliepiukai) i Nemėžis, Vilnius landkommune
Belarus
Moldova
- Rudy (Rudi) i Rudi
Ukraina
- Katerinivka (49°33'57"N 26°45'21"E)
- Felsjtin (Felsjtin) i Khmelnytskyj
- Baranivka (Baranovka) i Baranivka
- Stara Nekrasivka (Staraja Nekrasovka) i Nekrasivka
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads