Tamariskslekta

Tamariskslekta (Tamarix) er ei planteslekt i tamariskfamilien i nellikordenen.

Tamariskslekta
Tamarix aphylla Foto: Forest & Kim Starr
Nomenklatur
Tamarix L.
Populærnavn
tamarisk
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		nellikordenen
Familie		tamariskfamilien
Økologi
Antall arter		ca. 65
Habitat		ørken, steppe, havstrender, elvebredder
Utbredelse		Eurasia, Afrika; naturalisert i Nord-Amerika
Inndelt i

Tamarix boveana

Tamarix chinensis

Tamarix ramosissima

Artene er rikt forgrenete busker eller små trær. Rotsystemet går svært dypt, så plantene kan klare seg når voksestedene tørker ut. Bladene sitter spredt og er små, enkle og ofte skjellaktige. De fleste er halofytter og kan vokse på sterkt saltholdig jord. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler på bladene. Blomstringen skjer om våren, og blomstene sitter i klaser eller topper. De er fire- eller femtallige og som regel tvekjønnede. Det er 4–5 kronblad, 4–10, mer sjelden 12, frie pollenbærere og 3–4 grifler. Frukten er en kapsel som åpner seg langs tre sprekker. Den inneholder mange små, hårete frø.^[1][2]

Slekta omfatter mellom 54 og 90 arter i ulike oversikter. Tamarix betraktes som en av de taksonomisk vanskeligste planteslektene. Artsbestemmelse er avhengig av en kan studere detaljer i blomsterbygningen, og mange arter kan ikke skilles på utseende når de ikke blomstrer. Botanikerne må ofte bruke DNA-sekvensering for å kunne bestemme slektskapsforholdene.^[3][4][5]

Artene er tilpasset ekstreme vekstforhold med tørke, oversvømmelser og saltholdig jord. De forekommer i ørken og steppe, langs elver og på havstrender. Den naturlige utbredelsen omfatter de østlige, sørlige og sentrale delene av Asia, Europa, Midtøsten, Nord-Afrika, Afrikas horn og sørvestlige Afrika.^{[3][6][7][5][8]}

Tamarisk blir plantet som prydbusker, leplanter og skyggetrær. De har stor evne til å spre seg både vegetativt og med de vindtransporterte frøene, og mange arter er derfor forvillet utenfor de naturlige utbredelsesområdene.^[9]

I USA betraktes tamarisk som en av de verste invasive planteartene, bare kattehale (Lythrum salicaria) er verre. Tamarisk danner tette bestander langs elver i den vestlige delen av landet og fortrenger opprinnelige arter på ulike måter. Plantene har hatt fordel av vassdragsreguleringer som fører til mindre flommer slik at kantvegetasjonen ikke skylles bort så ofte. Tamarisk har et høyt vannforbruk og senker grunnvannsspeilet så andre planter tørker inn. De saltholdige bladene faller av og danner et strølag der andre planter ikke kan vokse. De invasive tamariskene i USA er delvis hybrider mellom ulike arter. Hybridene forekommer ikke i de opprinnelige utbredelsesområdene, og hybridisering kan være en av årsakene til at plantene er så livskraftige.^[9][10][11]

Utvalgte arter

• Tamarix africana – det vestlige og sentrale middelhavsområdet^[12][13]
• Tamarix aphylla – Nord-Afrika, Afrikas horn, Vest-Asia, invasiv i Australia^[14][15][16]
• Tamarix boveana – det vestlige middelhavsområdet^[17]
• Tamarix canariensis – Kanariøyene, tidligere feilaktig angitt også fra det vestlige middelhavsområdet^[18][13][4]
• Tamarix chinensis – Sentral-Kina, invasiv i USA^[19][10]
• Tamarix dalmatica – Korsika, Sardinia, Sicilia, Italia, Balkan, feilaktig angitt fra Balearene og Øst-Spania^[20][13]
• salttamarisk (Tamarix gallica) – Vest-Europa, Nordvest-Afrika, vanlig plantet og forvillet andre steder, T. anglica er et synonym^[21][13]
• Tamarix gracilis – Ukraina, Russland, Tyrkia, Kasakhstan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Kina^[22][23]
• Tamarix hampeana – det østlige middelhavsområdet^[24][13]
• Tamarix hispida – Sentral-Asia fra sørøst i europeisk Russland til Nord-Kina og Mongolia^[25][26]
• Tamarix hohenackeri – Ukraina, Russland, Transkaukasia, Sentral-Asia, Nord-Kina, Mongolia, av noen betraktet som et synonym for T. smyrnensis^[27][28]
• Tamarix indica – Bangladesh, Sri Lanka, India, Pakistan, Afghanistan^[29]
• Tamarix minoa – Kreta, beskrevet i 2015, tidligere forvekslet med T. hampeana^[30][31]
• Tamarix nilotica – Kreta og andre greske øyer, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Sardinia, Syria, T. mannifera er et synonym^[32][30]
• Tamarix parviflora – middelhavsområdet fra Spania og Algerie til Tyrkia, men usikkert om den er naturlig i vest^[33][13]
• Tamarix ramosissima – Serbia, Nord-Makedonia, Bulgaria, Romania, Moldova, Ukraina, Russland, Transkaukasia, Sentral-Asia, Afghanistan, Nord-Kina, Mongolia, invasiv i USA^[34][35][10]
• Tamarix smyrnensis – det østlige middelhavsområdet, Bulgaria, Romania, Ukraina, Russland, bestander lenger øst regnes til T. hohenackeri^[36][13]
• Tamarix tetragyna – det østlige middelhavsområdet, Transkaukasia, Russland, Sardinia^[37][13]
• Tamarix tetrandra – det østlige middelhavsområdet, Transkaukasia, Russland, Ukraina, Bulgaria, Sardinia^[38][13]
• Tamarix usneoides – Namibia, sørvestlige Sør-Afrika^[8]