Terry Neill

William John Terence «Terry» Neill (født 8. mai 1942, død 28. juli 2022) var en nord­irsk fotball­spiller og -manager.

Terry Neill
Født		William John Terence Neill 8. mai 1942[1] Belfast
Død		28. juli 2022[2] (80 år) London
Beskjeftigelse		Fotballspiller, fotballtrener
Utdannet ved		Bangor Grammar School
Nasjonalitet		Storbritannia
Idrettsgren(er)		fotball
Posisjon		Midtstopper
Klubber
År		Klubber	Kamper (mål)
1959-1970 1970-1973​		Arsenal Hull City	241(8) 103(4)
Landslag
År 1961-1973		Lag Nord-Irland	Kamper (mål) 59(2)
Trenerkarriere
År		Klubber
1970-1974 1971-1975 1974-1976 1976-1983		Hull City Nord-Irland (deltid) Tottenham Hotspur Arsenal

Født i Belfast, så spilte han i sine unge år for Bangor FC, før han flyttet til Arsenal FC i 1969. Han lagde mål i sin første kamp for Arsenal mot Sheffield Wednesday, og ble en dyktig midt­stopper (men han spilte også sideback).^{[trenger referanse]} Han ble fast både på Arsenal-laget og på det nord­irske landslaget på 1960-tallet, og kom til å bli kaptein på begge lagene. Han ble Arsenals yngste kaptein i en alder av 20 år, og spilte totalt 255 kamper for Arsenal og 59 landslags­kamper for Nord-Irland.

Mot slutten av 1960-tallet ble Neill plaget av skader og gulsott, og kunne ikke være med i liga­cup­finalen i 1969 (Arsenal tapte). Selv om han bare var 28 år gammel, så ble han i 1970 ansatt av Hull City som spillende manager, en av tidenes yngste i den engelske liga. Senere ble han også spillende manager for det nord­irske landslaget. Han gav seg som aktiv spiller i 1973, og forlot Hull ett år senere for å ta over som manager i Arsenals største rival Tottenham Hotspur, der han erstattet Bill Nicholson. Han ledet Spurs i to år, og var nær på å rykke ned med laget.

Til tross for hans dårlige resultater i Tottenham, så ble han rekruttert av Arsenals styre for å ta over etter Bertie Mee i 1976, og ble Arsenals yngste manager. Med signeringene av spillere som Malcolm Macdonald og Pat Jennings, så opplevde klubben en mindre opp­blomstring der de nådde finalen i FA-cupen tre år på rad mellom 1978 og 1980, men vant bare den i 1979. I tillegg kom klubben til finalen i cupvinner-cupen i 1980, men tapte på straffespark­konkurranse mot Valencia CF. I ligaen kunne ikke Arsenal vise til de samme resultatene som i cupene, og med spillere som gikk til andre klubber (Liam Brady og Frank Stapleton) og med en skadet Malcolm Macdonald, så ble resultatene bare verre. Det blir sagt^{[av hvem?]} at Neil ikke klarte å skape et godt samarbeid med flere av de viktige spillerne, spesielt med Alan Ball som forlot klubben kort tid etter Neills ankomst.^{[trenger referanse]} En rekke med flaue cup-tap tidlig i 1980-årene, og da spesielt hjemme­tapet i liga­cupen mot Walsall FC 23. november 1983, viste seg å være siste sjanse. Han ble sparket som manager 16. desember 1983.

Neill trakk seg tilbake fra fotballen og åpnet sportsbarer i Hendon og Holborn, i det sentrale London.^{[trenger referanse]}