Tistelsommerfugl

Tistelsommerfugl Vanessa cardui (Linnaeus, 1758) tilhører dagsommerfuglene, og er immigrant til Norge. Enkelte år er den sjelden, mens den andre år kan opptre tallrikt og finnes over hele landet. Ettersom den trekker nordover fra middelhavsområdet er den vanligst i Sør-Norge. Den kan finnes over praktisk talt hele Jorden og er den sommerfuglen som har den videste naturlige utbredelsen.

Tistelsommerfugl
Nomenklatur
Vanessa cardui (Linnaeus, 1758)
Populærnavn
tistelsommerfugl
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Flikvinger
Slekt		Vanessa
Økologi
Habitat:		på blomster og solrike steder
Utbredelse:		Kosmopolitisk, mangler bare i de kaldeste områdene. Kan finnes i hele Norge

Tistelsommerfuglens migrasjonsrute strekker seg fra polarsirkelen til Sentral-Afrika. Over opptil seks generasjoner tilbakelegger tistelsommerfuglen en rundreise på over fjorten tusen kilometer.^[1] En langt større rundreise enn den fem tusen kilometer lange ruten til den mer kjente Monarksommerfuglen.^[2]

Utseende

Vingespennet er mellom 5 og 6 cm. Den er orange og okerfarget, med mørkere flekker. Langs framvingeranden har den hvite og svarte flekker. I flukten kan den minne om et brunaktig, vissent blad som fyker av gårde.

Larven er svart eller nesten svartgrønn, med gule og enkelte blå punkter. Den har en svak gul sidelinje og en bredere gul, mørkprikket linje langt ned på kroppsiden. Føttene er brune med gule torner.

• 
  Vanessa cardui
• 
  △ Vanessa cardui

Levevis

Tistelsommerfugler holder særlig til der hvor det vokser tistler, men den viser seg ofte før tistlene dukker opp, eller etter at de har visnet. Den oppsøker gjerne blomsterrike steder. Den besøker blomster som løvetann, og også blomstrende busker som syrin.

Tistelsommerfuglen overlever ikke en norsk vinter. Som sin slektning admiralen flyr den nesten hver vår inn over Norge. Den kan finnes fra slutten av mai til frosten kommer. De fleste som flyr om høsten er avkom etter tidligere innvandrere til Norge.

Larvene lever på ulike tistelarter (Cirsium og Carduus) og kan også finnes på brennesle (Urtica). Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet, kryper larven ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Puppestadiet varer bare noen uker.

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8