Toro

Toro (stilisert som TORO) produserer og markedsfører næringsmidler til det norske forbruker- og storhusholdningsmarkedet. Varemerket Toro ble registrert 8. januar 1946 av firmaet Rieber & Søn. Det er i dag en av Norges mest kjente merkevarer. Toro er eid av Orkla Foods Norge AS.

Fabrikkanlegget til næringsmiddelbedriften Toro i Arna utenfor Bergen

Foto: Svein Harkestad

Toro i Arna

Foto: Svein Harkestad

I Toros portefølje fins det rundt 750 produkter fordelt på mange forskjellige varegrupper og måltidssituasjoner. Produktene produseres på flere ulike fabrikkanlegg i Norge, blant annet i Arna utenfor Bergen og Elverum.

Toro tilbyr en rekke internasjonale retter og norske tradisjonsprodukter til det norske forbrukermarkedet: buljong, suppe, saus, gryteretter, pastaretter, vaffel-, pannekake- og kakemikser, Rett i koppen, pizza, pasta og ris.

Historikk

Merket TORO ble første gang brukt på buljongterninger i 1946. Buljongterningene var laget på kjøttekstrakt fra Argentina fra et stort parti Rieberkonsernet hadde kjøpt inn. På eskene sto det "Estracto de Toro". Dette ga inspirasjonen til merkenavnet TORO, som betyr okse på spansk.^[1]

I 1958 og 1959 introduserte Rieber & Søn Toro kjøtt- og grønnsakssuppe, men salget tok virkelig av med lanseringen av Bergensk fiskesuppe i 1964.^[1] På 60-tallet kom flere sauser, så gryteretter på 70-tallet, ovnsretter på 80-tallet og rett-i-koppen supper på 90-tallet.

I dag^[når?] produseres det årlig mer enn 140 millioner pakker med TORO-produkter, og hvert år slippes bortimot femti nye produkter ut på markedet.^{[trenger referanse]}

Toro hadde opprinnelig produksjonen sin i Bergen, men i 1967 åpnet Toro en ny fabrikk i Arna utenfor Bergen noe som sammen med flyttingen av Martens til Minde medførte en betydelig flytting av arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien fra Bergen sentrum.^[2]Bygget til Toro fabrikker i Indre Arna ble bygget i 1967 av arkitektfirmaet Astrup & Hellern, og er beskrevet i boken Arkitekturguide Bergen som "et disiplinert og fint industrianlegg" med "gode strukturalistiske kvaliteter som ikke er fulgt så godt opp" ved seinere utbygginger.^[3]