Treak

Treak (utt. med to stavelser) er en særegen norsk søtsak laget av brunt sukker, fløte og enebær, og kan minne om fløtekaramell i tekstur, med mild smak av enebær.^[1] Treak har røtter tilbake til keiser Neros livlege^[2], og ble brukt som universalmiddel over hele Europa i mer enn 1 500 år.

Treak har først og fremst vært et nytingsmiddel og godteri som var populært blant barn med også likt av voksne. Det ble også regnet som godt for helsen og ble blant annet brukt som forkjølelsesmedisin, den kunne gjøres flytende med å tilsette vann og på den måten brukes som hostesaft.^[1]

«Treak, eller «lakris» er mykje helsesamare godter enn all den chokoladen og «bon-bon»en dei no kastar burt so mykje pengar til. Me hev ofte skrive um eine og einebær i Heimen. og me kjem i dag med uppskrift paa ein god gamall maate aa nytte ho paa, takk vere T.L. fraa Hallingdal, som ofte hev gjeve oss gode raad.»^[3] Hulda Garborg i For bygd og by (1919) Vol. 8 Nr. 21

En beskrivelse fra Valdres forteller at plukkinga av bær foregikk sent på høsten, og når de plukket «la dei plagg under kjørra og rista dei så bære drusa ned». Treak lages av at einerbær kokes til sirupslignende konsistens, før de andre ingrediensene tilsettes, man får da en svart eller brunsvart masse. Massen ble rullet ut i stenger og skjært i lengder på ca. 10 cm for så å bli pakket inn i tynn never, dette ble kalt et «treakskaft». Rundt 1840-50 måtte man betale to skilling for «skaftet».^[1][4]

Treak er også omtalt i bøkene om Kristin Lavransdatter.^[2]