Trekrypere

Trekryperfamilien (Certhiidae), også kalt trekrypere, er en monotypisk gruppe som kun består av trekryperslekten (Certhia), som inkluderer ni små trelevende spurvefugler (Passeriformes).

Trekryperfamilien
Trekryper (Certhia familiaris)
Nomenklatur
Certhiidae Leach, 1820
Synonymi
Certhia
Populærnavn
trekryperfamilien, trekryperslekten, trekrypere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Spurvefugler
Overfamilie		Certhioidea
Økologi
Antall arter:		9
Habitat:		trelevende
Utbredelse:		Eurasia og Nord-Amerika, samt såvidt i Nord-Afrika
Inndelt i
se inndeling

Trekrypere lever i hovedsak i tilknytning til skogsområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. Kun to arter hekker i Europa, hvorav trekryper (C. familiaris) i store deler av Fennoskandia.

Taksonomi

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).^[1]

Certhioidea	Tichodromidae, murkryperfamilien (monotypisk) Sittidae, spettmeisfamilien (29 arter) Salpornithidae, greinkryperfamilien (2 arter) Certhiidae, trekryperfamilien (9 arter) Polioptilidae, myggsmettfamilien (22 arter) Troglodytidae, gjerdesmettfamilien (96 arter)

Biologi

Trekrypere har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring 11–15 cm.^[2]

Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser insekter som de plukker ut fra morken bark, for eksempel barkbiller. Noen arter eter også frø, spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.^[3]

For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i Certhia er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.^[3]

Redet anlegges gjerne mellom selve trestammen og barken på trærne, og åpningen er gjerne ikke større enn at fuglene akkurat kan krype ut og inn. Om slike lokaliteter ikke er tilgjengelige, kan redet også legges i et fraflyttet hakkespettrede eller lignende. Det kan ligge nær bakken eller opp mot 18 meter over den. Eggene er hvite. Så lang man vet er det bare hunnen som ruger på eggene, mens hannen mater henne. Selve rugetiden varer i cirka 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og forlater redet etter cirka 14–21 dager, men de forblir avhengig av foreldrene i ytterligere 11–17 dager.^[2]

Trekryper legger 4–8 egg som ruges av hunnen i 14–16 dager mens kortklotrekryper legger 6–7 egg som ruges av hunnen i 13–14 dager. Trekryperen får 1–2 kull i løpet av året, mens kortklotrekyper får 2 kull.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World.^[3] Norske navn på artene følger Syvertsen et al. (2008).^[4]

Treliste

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Certhioidea
        • Certhiidae, trekryperfamilien
          • Certhia, egentlige trekrypere
            • C. familiaris, trekryper
            • C. hodgsoni, rododendrontrekryper
            • C. tianquanensis, sichuantrekryper
            • C. americana, amerikatrekryper
            • C. brachydactyla, kortklotrekryper
            • C. himalayana, tigertrekryper
            • C. nipalensis, rusttrekryper
            • C. discolor, brunstrupetrekryper
            • C. manipurensis, kaneltrekryper