Trespissmus

Trespissmus (Scandentia) er en gruppe av eiendommelige pattedyr som minner om insektetere, men anatomisk sett har de faktisk flere likheter med primater.

Trespissmus
Tupaia javanica
Nomenklatur
Scandentia Wagner, 1855
Populærnavn
trespissmus, klatrespissmus, tupaiaer
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Overorden		Euarchontoglires
Økologi
Antall arter:		18
Habitat:		hovedsakelig skog
Utbredelse:		Sørøst-Asia
Inndelt i
Anathana ellioti Dendrogale melanura D. murina Lyonogale dorsalis L. tana Ptilocercus lowii Tupaia belangeri T. glis T. gracilis T. javanica T. longipes T. minor T. montana T. nicobarica T. palawanensis T. picta T. splendidula Urogale everetti

Taksonomi

Trespissmus har tidligere vekselvis blitt klassifisert både sammen med insektetere og primater. I dag regnes trespissmusene som en egen orden, men det er uklart om de er søstergruppa til skjermflygere (Dermoptera) og Primatomorpha, slik Kriegs et al. (2007) hevder,^[1] eller til Glires, slik Meredith et al. (2011)^[2] og Zhou et al. (2015).^[3] hevder.

Systematisk inndeling

Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).^[1] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)^[2] og Zhou et al. (2015).^[3] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.

Euarchontoglires	Glires    †Anagaloidea? Rodentia Lagomorpha    Euarchonta    Scandentia    Dermoptera       Primatomorpha    Primates    †Plesiadapiformes

En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.^[2][3]

Euarchontoglires	Scandentia  Glires   Rodentia  Lagomorpha  Primatomorpha   Dermoptera  Primates   Strepsirrhini   Lemuriformes  Lorisiformes  Haplorrhini   Tarsiiformes  Simiiformes   Platyrrhini  Catarrhini

Biologi

Trespissmusene har en buskete hale og er kraftig behåret. De har klør på bena og store øyne. Ørebrusken ligger relativt flatt mot hodet og likner på ørene hos primater. De er stort sett dagaktive dyr. Føden består av insekter og frukt og frø.

Noen arter oppholder seg mye i tretopper, mens andre arter i liten grad er knyttet til et liv i trærne. Ofte kan man se trespissmus bevege seg raskt opp og ned på trestammer, på en lignende måte som ekorn. De ferdes også mye nede på bakken, der de ofte søker etter føde.

Forskjellige arter har forskjellig tid på året for formering, og noen arter kan få unger hele året. Drektighetstiden er på omkring femti dager og ungene er kjønnsmodne etter noen få måneder. Familiegrupper bor sammen i reder som de bygger.

Evolusjonsmessig har denne gruppen forandret seg lite på de mellom 60 og 80 millioner årene artene har eksistert, og gir en god indikasjon på bygning og levevis hos primatens forfedre.

Artsinndeling

Treliste

• Scandentia, trespissmus
  • Tupaiidae
    • Anathana
      • Madras trespissmus, A. ellioti
    • Dendrogale
      • Borneo glatthalet trespissmus, D. melanura
      • Nordlig glatthalet trespissmus, D. murina
    • Tupaia
      • Nordlig trespissmus, T. belangeri
      • T. chrysogaster
      • stripete trespissmus, T. dorsalis
      • Vanlig trespissmus, T. glis
      • T. gracilis
      • Javatrespissmus, T. javanica
      • T. longipes
      • Pygmetrespissmus, T. minor
      • T. moellendorffi
      • Fjelltrespissmus, T. montana
      • T. nicobarica
      • T. palawanensis
      • T. picta
      • T. splendidula
      • Stor trespissmus, T. tana
    • Urogale
      • U. everetti
  • Ptilocercidae
    • Ptilocercus
      • P. lowii