Gjerdesmettfamilien

en gruppe sangfugler From Wikipedia, the free encyclopedia

Gjerdesmettfamilien
Remove ads

Gjerdesmettfamilien (Troglodytidae) også kalt gjerdesmetter, er en gruppe med sangfugler (Passeri) i ordenen av spurvefugler (Passeriformes). Familien inngår som én av seks familiegrupper i gruppen i Certhioidea, hvor den er den mest tallrike gruppen med sine 96 arter, fordelt i 19 ulike slekter.[1]

Kjappe fakta Rike, Rekke ...

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) er opphavet til det norske familienavnet på gruppen, og det er også den eneste av artene som forekommer i den gamle verden, inkludert i Norge. Alle andre arter er knyttet til områder i den nye verden.[1]

Remove ads

Slektstre

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).[2]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien (monotypisk)




Sittidae, spettmeisfamilien (29 arter)





Salpornithidae, greinkryperfamilien (2 arter)



Certhiidae, trekryperfamilien (9 arter)





Polioptilidae, myggsmettfamilien (22 arter)



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien (96 arter)






Remove ads

Biologi

Gjerdesmettene varierer fra ganske små til mellomsmå i størrelse (9–22 cm), og artene okkuperer et bredt utvalg av habitater. De fleste artene lever nær bakken og trives i tett underskog, men enkelte arter holder også til blant trekronene. Flertallet er standfugler, men arter som hekker på høye breddegrader er gjerne trekkfugler.[1]

Disse livlige sangfuglene finnes i nesten alle habitater, unntatt på tundra i den nye verden, og i den gamle verden er gruppen kun representert av én art som lever i tempererte skogsområder. De er sjelden sky og blir ofte sett med de karakteristisk korte halene løftet opp over ryggen. Med ulike parringssystemer, som monogami, polygyni og kooperativ hekkeatferd, viser de også like varierte redebyggingsvaner, fra alle slags hulrom til frittstående reder plassert i trær nær beskyttende kolonier av maur eller veps. Fuglenes energiske natur og selvsikkerhet reflekteres trolig best i deres lydproduksjon, som virker helt ute av proporsjon med kroppsstørrelsen. Noen tropiske arter tar sangen sin i atonale retninger, som man ikke har erfart fra andre fugler, og mange er dyktige til å synge i duett.[1]

Gjerdesmettene finnes i de fleste terrestriske habitater i den nye verden, fra steinur til myrområder og tette tropiske regnskoger til gressletter og ørkener.[1]

Gjerdesmettene spiser hovedsakelig insekter i ulike størrelser, men de inkluderer også andre virvelløse dyr (edderkopper, tusenbein, snegler, skorpioner) og små virveldyr i kostholdet sitt. De eter også mindre mengder bær og frø, og til og med tang, spesielt når tilgangen på byttedyr er knapp. Fuglene finner mat ved å plukke insekter fra grener og blader, vanligvis i tett undervegetasjon, eller ved å fange bytte på bakken. Noen av dem følger til og med etter hærmaur og fanger bytte som flykter fra de fremrykkende maurene.[1]

Gjerdesmetter flest er monogame og har biparental omsorg for avkommet, og flere neotropiske arter, særlig i gruppen Campylorhynchus, er kooperative hekkere. Noen arter, spesielt de som lever i svært produktive myrer og gressmarker, har et polygynt parringssystem. På tvers av dette sosiale spekteret har gjerdesmettene en karakteristisk vane med å bygge flere reder, og enkelte hanner i noen arter kan bygge opptil 20 reder i løpet av én hekkesesong. Mange arter bygger reder i trehull, i forlatte ganger insektsreder eller fjellsprekker, og disse artene lager åpne skålformede reder. Derimot har arter som bygger reder utenfor en tendens til å lage kuppelformede globereir med inngang på siden, ofte plassert i tornegreiner eller nær et vepsebol for beskyttelse.[1]

Hunnene legger vanligvis 2–9 egg. Både hannen og hunnen bygger redet. Bare hunnen ruger eggene. Blant polygyne arter bidrar hannene svært lite, om noe, til mating av kyllingene. Blant monogame gjerdesmetter mater begge foreldrene ungene. Blant arter med kooperativ hekkeatferd deltar også hjelpere aktivt i bygging av rede og forsvar av territorium, i tillegg til mating av ungene. Inkubasjonen tar cirka 12–23 dager, med kortere perioder hos fysisk mindre arter, og ungene forlater redet etter 12–21 dager. Ungene mates av foreldrene i omtrent to uker av tempererte trekkfuglarter, mens foreldrene fortsetter å ta vare på ungene i mange måneder hos tropiske, stedbundne arter.[1]

Remove ads

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle norske navn i parentes er uavklarte.

Treliste
  • Passeriformes, spurvefugler
    • Passerida, sangfugler
      • Passerida
        • Certhioidea
          • Tichodromidae, murkryperfamilien
          • Sittidae, spettmeisfamilien
          • Salpornithidae, greinkryperfamilien
          • Certhiidae, trekryperfamilien
          • Polioptilidae, myggsmettfamilien
          • Troglodytidae, gjerdesmettfamilien
            • Salpinctes, monotypisk
            • Microcerculus, 4 arter
            • Odontorchilus, 2 arter
            • Catherpes, monotypisk
            • Hylorchilus, 2 arter
            • Ferminia, monotypisk
            • Troglodytes, 18 arter
            • Thryorchilus, monotypisk
            • Cistothorus, 5 arter
            • Thryothorus, monotypisk
            • Thryomanes, monotypisk
            • Campylorhynchus, 15 arter
            • Pheugopedius, 13 arter
            • Thryophilus, 5 arter
            • Cantorchilus, 12 arter
            • Cinnycerthia, 4 arter
            • Uropsila, monotypisk
            • Henicorhina, 5 arter
            • Cyphorhinus, 4 arter

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads