Trond Hegna

Trond Hegna (1898–1992) var en norsk Arbeiderpartiet-politiker, pressemann og sakprosaforfatter fra Oslo og Stavanger. I mellomkrigstiden var han sentral i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Etter krigen var han i fire perioder 1950–65 stortingsrepresentant for Rogaland.

Trond Hegna
Hegna i 1952
Født		2. okt. 1898 Oslo
Død		20. jan. 1992[1] (93 år) Oslo
Beskjeftigelse		Politiker, redaktør
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1950–1953, Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker, 1950–1954) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1954–1957, Rogaland valgdistrikt, 1954–1958) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1958–1961, Rogaland valgdistrikt, 1958–1961) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Rogaland valgdistrikt, 1961–1965)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo (1918–1923; akademisk grad: cand.philol.)
Parti		Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet		Norge
Trond Hegna på Commons

Det var på oppfordring av Trond Hegna at Nordahl Grieg skrev «Til ungdommen» i 1936.^[2]

Mot Dag-ist og pressemann

I 1918 begynte Hegna studier i filologi ved universitetet i Oslo,^[3][4][5][6] og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon.^[7] Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med fra starten av.^[7][8]

I perioden 1926-28 redigerte han organisasjonens tidsskrift, som han i alle år var en sentral bidragsyter til, og han var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936.^[9][10] I årene 1924–1925 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927, var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste av Mot Dags medlemmer. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør i Arbeidernes Leksikon.^[7][11]

Da Mot Dag ble oppløst i 1936, gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene tilbake til Arbeiderpartiet. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad, og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.^[12]

Hegna skrev om et vidt spenn av emner, fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker,^{[13][14][15][16]} og oversatte skjønnlitteratur. I 1983 kom selvbiografien Min versjon.^[17]

Avisen 1ste Mai ble stengt for å ha trykket Hegnas kompromissløse lederartikkel «Ingen nordmann til salgs!» 28. september 1940,^[18] og Hegna selv arrestert av tyskerne.^[7] Han satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen som han hadde kjent i en årrekke.

Politiker i etterkrigstiden

Etter krigen ble han medlem av Stavanger bystyre inntil 1955.^[7][19] Dessuten gjenopptok han redaktøransvaret i 1ste Mai frem til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965 og i flere perioder formann for finanskomiteen.^[7] Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953, og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Ifølge daværende justisminister Jens Haugland så Haakon Lie rødt, bare Hegna ble nevnt. «Han har ennå klumpfoten i Moskva», sa Lie.^[20] Hegna var likevel en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale i etterkrigstidens Arbeiderparti. Han tilhørte venstrefløyen og var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972.

Komiker Anne-Kat. Hærland er Trond Hegnas datterdatter.^[21]