Ubåttjenesten
gren av Marinen From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Ubåttjenesten, også kalt ubåtvåpenet og undervannsbåtvåpenet, er en del av Sjøforsvaret.
_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg)
Sjøforsvaret har per 2024 seks undervannsbåter av Ula-klassen. Ubåtene gjør det mulig for Sjøforsvaret å operere i hele det maritime domenet. Fartøyene kan operere skjult under vannoverflaten over lengre tid og er vanskelige å oppdage. Dette gjør ubåtene til Sjøforsvarets mest avskrekkende kampsystem, sett fra potensielle fienders ståsted.[1]
Remove ads
Undervannsbåtkapasitet etter 2020
Utdypende artikkel: Type 212CD
Dagens seks Ula-klasse-ubåter ble innfaset i perioden 1989–1992, og fartøyene er konstruert for en levetid på 30 år. I februar 2014 vedtok regjeringen å kjøpe nye ubåter, fremfor å forlenge levetiden til Ula-klassen.[2]
Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomførte i perioden 2012–2013 en markedsundersøkelse opp mot aktuelle verft; DCNS (Frankrike), Fincantieri (Italia), Navantia (Spania), ThyssenKrupp Marine Systems (Tyskland). Kockums (Sverige) og Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME-Sør-Korea).[3]
I februar 2017 meldte regjeringen at Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter.[4] Type 212CD er basert på det tyske 212-designet som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland. Samarbeid med Tyskland inkluderer i tillegg industrielt samarbeid med norske selskaper. Til sammen skal Norge kjøpe fire nye ubåter.[5]
Planen var å få på plass en felles kontrakt for nye ubåter i 2020. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra 2025 og frem mot 2028, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.[6]
De nye ubåtene skal ha sin hovedbase på Haakonsvern Orlogsstasjon, med fremskutt base i Ramsund orlogsstasjon.[7]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads