Ungdata

Ungdata er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever i hele Norge svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring og tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å kartlegge norske barn og ungdommers hverdagsliv. Undersøkelsene utvikles av forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet, og disse gjennomføres i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre på rusfeltet (KoRus).^[1]

Ungdata-undersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaområder. De som svarer på undersøkelsen får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn og ungdomsliv.^[1] De innsamlede dataene samles i en nasjonal database, som igjen fungerer som utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.^[2]

Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet.^[1]

Historie

NOVA og tidligere Program for ungdomsforskning (Ungforsk) har utført spørreskjemabaserte ungdomsundersøkelser for lokalsamfunn og kommuner siden 1980-tallet. Flere av de regionale kompetansesentrene for rus og mange av landets kommuner har også gjennomført slike ungdomsundersøkelser i egen regi.^[3]

Disse tidlige ungdomsundersøkelsene tok ofte for seg temaer som bruk av rusmidler og tobakk, kriminell atferd og mobbing, foreldrerelasjoner, familiens økonomi, levekår, trivsel og mistrivsel, samt skole og utdanning. Andre viktige temaer har vært fritidsaktiviteter, som idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, forholdet til ny informasjonsteknologi, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad ble også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn og psykisk helse undersøkt.^[3]

Et felles problem ved disse tidlige undersøkelsene, var bruk av egenkomponerte spørreskjemaer - som ofte også ble endret fra gang til gang. Videre foregikk disse undersøkelsene nokså tilfeldig, og gjerne på bestilling fra enkeltkommuner. Dette gjorde det vanskelig å sammenligne på tvers av de enkelte undersøkelsene, og begrenset også muligheten for å trekke mer generelle konklusjoner og å få utarbeidet en oversikt over ungdoms livsvilkår på landsbasis.

Et viktig formål med Ungdata var derfor å øke verdien av de lokale undersøkelsene, for både den enkelte kommune og fylkeskommune, og for nasjonale forskningsformål. En mer samordnet innsamling av lokale data ville kunne gi de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater med funn fra andre kommuner.^[3]

I 2009 ble Ungdata etablert gjennom et samarbeid mellom NOVA, Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og fire av landets kompetansesentre for rus: KoRus Midt-Norge, KoRus Bergen, KoRus Stavanger og KoRus Øst.^[3]

Helsedirektoratet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidro til å støtte utviklingen av Ungdata økonomisk. Fra 2015 har Ungdata blitt støttet via Statsbudsjettet.^[2]

Ungdata junior

Ungdata junior er Ungdatas spørreundersøkelse til elever i alderen 10–12 år på mellomtrinnet (5.–7. trinn). Ungdata junior-undersøkelsen er anonym og det er frivillig å delta. Dette er en mulighet for barn i kommunen til å fortelle politikere, myndigheter og forskere om hvordan deres liv er og slik gi et bilde av situasjonen i kommunen.

Undersøkelsene

Ungdata-undersøkelsen er elektronisk basert og gjennomføres i skoletiden. Spørreskjemaet har en fast grunnmodul som går igjen i alle undersøkelsene. I tillegg inneholder skjemaet en rekke valgfrie emner eller enkeltspørsmål som kommunene kan velge fritt basert på interesse og behov. Alle undersøkelsene knyttes opp til en felles nasjonale database som administreres av NOVA.^[2]

Hvert år publiseres en rapport med nasjonale Ungdata-resultater. Rapportene publiseres på Ungdatas nettside.^[4] Siden 2010 har over 915 000 ungdommer fra 412 kommuner og fra Svalbard deltatt i Ungdata-undersøkelsene, og siden 2017 har over 150 000 barn på mellomtrinnet (5.–7. trinn) svart på Ungdata junior-undersøkelsen.^[1]

Ungdatasenteret

Ungdatasenteret ble opprettet den 17. august 2016, og er en del av NOVAs seksjon for ungdomsforskning.^[5] Senteret ledes av Anders Bakken.^[6] Målet med senteret er å tilby kommuner og fylkeskommuner et kvalitetssikret verktøy for å kartlegge ungdommers livssituasjon og levekår - i form av Ungdata-undersøkelsen. I samarbeid med de regionale kompetansesentrene på rusfeltet, samler senteret inn data og produserer relevant statistikk for utvikling av lokal og nasjonal ungdomspolitikk.^[5]

Senteret skal også bidra med ny og oppdatert kunnskap om ungdoms livssituasjon. Det skal utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter, og drive med metodeutvikling. Ungdatasenteret skal også drive aktivt med formidlingsarbeid, og spille en aktiv rolle i samfunnsdebatten.^[5]

Ungdatasenteret er grunnfinansiert av Helsedirektoratet og NOVA.^[5]

Ungdatakonferansen

Siden 2014 har NOVA arrangert en årlig Ungdatakonferanse.^[7] Formålet er å skape en møteplass for ungdomsforskere og aktører i praksisfeltet, der den nyeste ungdomsforskningen presenteres og diskuteres. Konferansene er ment for alle som jobber med ungdom til daglig, for forskere og studenter, politikere og beslutningstakere og andre som er opptatt av det nyeste innen norsk ungdomsforskning.^[8]

En oversikt over tidligere konferanser finnes på Ungdatas nettside.^[9]