VM i friidrett 2013 – 100 meter menn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Øvelsen 100 meter menn i VM i friidrett 2013 ble avholdt på Luzjniki stadion i Moskva 10. og 11. august.

To nasjonale rekorder ble satt i den innledende runden og Zhang Peimeng tangerte sin egen kinesiske rekord i forsøksheatene. Zhang forbedret rekorden sin til 10,00 i semifinalen, men gikk ikke til finalen. Den siste plassen gikk til Christophe Lemaitre som var ni tusendeler raskere. Han fikk også den offisielle tiden 10,00 i det samme semfinaleheatet. Fire løpere fra Jamaica var kvalifisert til finalen.[1]
Med sin rekord var Usain Bolt favoritt og med den regjerende mesteren Yohan Blake skadet, var Justin Gatlin Bolts hardeste konkurrent. Gatlin hadde vunnet over Bolt tidlig i sesongen.
Finalen ble avviklet i regnvær. Gatlin fikk den beste starten, men Bolt som tok igjen Gatlin, økte forspranget og vant. Nesta Carter kjempet med dem og kom på tredjeplassen.[2] Under de rådende værforholdene var det bare medaljevinnerne av finalistene som forbedret tidene sine fra semifinalen som var blitt løpt i bedre vær tidligere på kvelden.[3]
Den raskeste tiden i Russland på distansen var 10,03 før mesterskapet.[4] Tre løpere forbedret noteringen i forsøksheatene. Først forbedret Kemar Bailey-Cole noteringen til 10,02 i heat 1, som stod i mindre enn ti minutter da Gatlin løp på 9,99 i heat 3 og femten minutter seinere, forbedret Mike Rodgers den til 9,98 i heat 6. I den første semifinalen, tok Gatlin tilbake noteringen med 9,94, som varte til den neste semifinalen da Nickel Ashmeade løp på 9,90.[5] Bolt avsluttet forbedringene i finalen med tiden 9,77.
Jaysuma Saidy Ndure var opprinnelig påmeldt for Norge, men trakk seg fra øvelsen.
Medaljevinnere | ||||||
![]() |
![]() |
![]() | ||||
![]() |
![]() |
![]() | ||||
Usain Bolt | Justin Gatlin | Nesta Carter | ||||
![]() |
![]() |
![]() |
Remove ads
Rekorder
Før mesterskapet var rekorder som følgende:[6]
Verdensrekord | ![]() |
9,58 | Berlin, Tyskland | 16. august 2009 |
Mesterskapsrekord | ||||
Årsbeste i verden | ![]() |
9,75 | Des Moines, USA | 21. juni 2013 |
Afrikansk rekord | ![]() |
9,85 | Doha, Qatar | 12. mai 2006 |
Asiatisk rekord | ![]() |
9,99 | Amman, Jordan | 26. juli 2007 |
Nordamerikanske rekord | ![]() |
9,58 | Berlin, Tyskland | 16. august 2009 |
Søramerikansk rekord | ![]() |
10,00A | Mexico by, Mexico | 22. juli 1988 |
Europarekord | ![]() |
9,86 | Athen, Hellas | 22. august 2004 |
Oseanisk rekord | ![]() |
9,93 | Mito, Japan | 5. mai 2003 |
Remove ads
Kvalifikasjonskrav
Program
Resultater
Innledende runde
Kvalifisering: De to første i hvert og ellers de tre utøverne med best tid kvalifiserte seg til forsøksheatene.[8]
Vind:
Heat 1: -0.4 m/s, Heat 2: +0.3 m/s, Heat 3: -0.5 m/s, Heat 4: -0.4 m/s
Forsøksheat
Kvalifisering: De tre første utøverne i hvert heat ble direktekvalifisert og ellers de tre raskeste utøverne ble kvalifisert til semifinaler.
Vind:
Heat 1: −0.2 m/s, Heat 2: −0.4 m/s, Heat 3: −0.3 m/s, Heat 4: −0.2 m/s, Heat 5: −0.1 m/s, Heat 6: −0.1 m/s, Heat 7: −0.4 m/s

Semifinaler
Kvalifisering: De første to i hvert semifinale er direktekvalifisert og ellers utøverne med de to beste tidene er kvalifisert til finalen.
Vind:
Heat 1: -0.2 m/s, Heat 2: +0.4 m/s, Heat 3: +0.1 m/s
Finale
Vind: -0.3 m/s
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads