Valg til Europaparlamentet

Valg til Europaparlamentet er et valg i EU, til unionens eneste folkevalgte institusjon. Valget er siden 1979 holdt som et direkte og hemmelig valg, med en valgperiode på fem år. Valget gjelder kandidater fra de nasjonale partiene. De fleste av de nasjonale partiene er medlemmer av europeiske partier.^[1]

EUs institusjoner

Valgmøte i Nürnberg, avholdt av SPD foran valget Organs of the European Union-no.svgtil Europaparlamentet i 1979.

Etter valget til Europaparlamentet organiserer de fleste medlemmene seg i politiske grupper. De parlamentsmedlemmer som ikke får innpass i noen gruppe eller velger å stå utenfor slike grupper, kalles non inskrits. Også disse parlamentsmedlemmene har rett til administrativ bistand i parlamentet.

Valgregler

Det er opp til hvert land hvordan valget gjennomføres, bortsett fra noen felles regler som gjelder for hele EU:

• Valgene bør etter EUs regler skje ved forholdstallsvalg
• Valgene skal holdes over en firedagerssperiode fra torsdag til søndag.
• Antallet medlemmer valgt fra et politisk parti er proporsjonalt med det antall stemmer, det har fått.
• EU-borgere bosatt i et annet EU-land kan stemme og stille til valg der.
• Hver EU-borger kan stemme en gang ved hvert valg.^[2]

Noen av landene har flere valgdistrikter, mens andre behandler hele landet som ett valgdistrikt.

Representantene kan ikke sitte i et nasjonalt parlament samtidig som de sitter i Europaparlamentet. Representantene er valgt uten bundet mandat; det betyr at de står fritt til å stemme etter egen overbevisning uavhengig av sitt nasjonale parti eller den politiske gruppe de eventuelt er knyttet til.

Nasjonale og europeiske partier og politiske grupper

Utdypende artikkel: Politiske grupper i Europaparlamentet

Det er de ordinære nasjonale partiene som stiller til valg i de enkelte medlemsland.^[3]

De europeiske partiene er paraplyorganisasjoner som organiserer virksomheten på europeisk plan.^[3]

Etter at kandidatene er valgt organiserer de seg i såkalte politiske grupper i parlamentet. For å danne en gruppe kreves det minst 23 medlemmer valgt fra minst sju medlemsstater.^[3]

Stemmerett og valgbarhet

Stemmegivning ved Europaparlamentsvalget i Sverige i 2024.

Det fremgår av Traktaten om Den europeiske unions virkemåte at enhver unionsborger som er bosatt i en medlemsstat der hen ikke er statsborger, har samme stemmerett som statsborgerne i medlemsstaten.^[4]I prinsippet bestemmer hver medlemsstat hvem som skal ha stemmerett og være valgbar så lenge de nasjonale bestemmelsene ikke diskriminerer unionsborgere fra andre medlemsstater. Det kan gjøres unntak for medlemsstater der minst tjue prosent av innbyggerne utgjøres av andre unionsborgere enn medlemsstatens egne. I slike tilfeller kan medlemsstaten innføre strengere bestemmelser for stemmerett og valgbarhet. Luxembourg har slike særskilte bestemmelser om dette.^[5]

Stememerettsalderen er 18 år i samtlige medlemsstater bortsett fra Belgia, Malta, Tyskland og Østerrike, der den er 16 år, og Hellas der den er 17 år.^[6] Dersom den nasjonale lovgivningen krever at en person har vært statsborger eller bosatt i en medlemsstat i en viss tid for å få stemme eller være valgbar holder det for andre unionsborgere at de har vært bosatt i noen av unionens medlemsstater tilsvarende lenge.^[7][8]

Det er ikke tillatt å stemme eller kandidere i mer enn en medlemsstat,^[9] selv om noen smutthull i lovgivningen har gjort det mulig for personer med dobbelt statsborgerskap å stemme i flere medlemsstater.^[10] Under visse omstendigheter kan en unionsberger tape sin stemmerett eller valgbarhet gjennom et strafferettslig eller sivilrettslig avgjørelse.^[11][12] For å stemme i den staten man er bosatt i må unionsborgeren ha meldt inn at hen vil utøve sin stemmerett der, Om en unionsborger gjør dette, omfattes hen av regler om stemmeplikt dersom det er innført slike regler i den staten vedkommende er bosatt i.^[13]

Sperregrenser

Oppfordring på tyske trikker om å bruke stemmeretten under valget i 2024.

De nasjonale reglene avgjør om det skal være sperregrense, og hvor høyt den skal legges. I valgperioden 2019–2024 er det elleve land, herunder Tyskland, som ikke har sprerregrense. Forfatningsdomstolen i Tyskland avgjorde i 2013 at Grundgesetz var til hinder for å ha en sperregrense på 3 % ved valg til Europaparlamentet. De øvrige landene har sperregrense mellom 3 % og 5 %.^[14][15]

EU-statene har bestemt at medlemsland med mer enn 35 medlemmer av parlamentet skal ha sperregrense innen 2024.^[14][15]

Systemet med toppkandidater («Spitzenkandidat»)

Ved valget i 2014 ble det introdusert et system som innebærer at hver av de europeiske partiene utnevner en «Spitzenkandidat» tysk for toppkandidat, til vervet som president for Europakommisjonen. De europeiske partiene opptrer bare på europeisk og ikke nasjonalt nivå.^[16]

Uttrykket «Spitzenkandidat» var brukt i Tyskland, der partiets kandidat til vervet som forbundskansler ikke alltid var partilederen, men en annen toppkandidat.^[17]

Den toppkandidaten som etter valget samler flest stemmer blant de politiske gruppene i Europaparlamentet, vil være aktuell som president for Europakommisjonen. Det er formelt Det europeiske råd som oppnevner presidenten, men dette organet skal etter EU-traktaten ta hensyn til resultatet av valget til Europaparlamentet.^[18][19]

Valgdeltakelse

De nasjonale reglene innebærer at det er stemmeplikt i Belgia, Hellas, Luxembourg og Kypros. I de øvrige medlemsland i EU er det frivillig å stemme.^[14]

Valgdeltakelsen var ved det første valget i 1979 på 61,99 %. Fellesskapet hadde da 9 medlemsland. Deretter gikk tallet for den samlede valgdeltakelsen jevnt nedover til det nådde 42,97 % i 2009, da EU hadde fått 27 medlemsland. Valgdeltakelsen var på omtrent det samme nivået ved valget i 2014 (42,61 %). Ved valget i 2019 gikk valgdeltakelsen opp til ca. 50,97 %, som var den høyeste siden valget i 1999.^[20][21]

Medlemslandenes representasjon

Landenes representasjon i Europaparlamentet er basert på prinsippet om degressiv proporsjonalitet. Det betyr at medlemmer fra et stort land representerer flere mennesker enn ett fra et mindre land. Det minste antall et land kan velge er seks, og det største 96.^[2] Parlamentet ble ved valget i 2024 utvidet til 720 medlemmer, etter at det i perioden 2019–2024 og etter Brexit, hadde bestått av 705 medlemmer.