Skipsverft

Skipsverft^[1] eller bare verft (fra tysk Werft, fra nederlandsk werf; samme ord som verv)^[2] er en industribedrift som nybygger, vedlikeholder, reparerer eller gjør modifikasjoner av skip og andre flytende enheter. Verft er aktører innenfor maritim næring. Noen verft er mer involvert i original konstruksjon, mens andre verft er noen ganger mer knyttet til vedlikehold og baseringsaktiviteter. De første skipsverftene man kjenner til ble opprettet i India for over 4 000 år siden.

Rosenberg skipsverft i Stavanger

Constanța Shipyard, Romania

Turku Repair Yard, Finland

Dubai Maritime City, Dubai

Inntil den industrielle revolusjon bygget skipsverft skip med tømmer og trevare som byggemateriale, men fra 1800-tallet ble jern og stål stadig mer brukt. Fram til den andre verdenskrig var klinkbygging enerådende, men deretter overtok sveising mer og mer, og ble etter hvert enerådende.

I dag er de fleste ledende skipsverft lokalisert i Asia, men Europa og USA har fremdeles en viss skipsbygging, særlig av marinefartøy og spesialiserte fartøy. I Norge er verftsindustrien i dag sterkt engasjert med arbeid knyttet til oljeindustrien.^[3]

Området til et stort verft vil inneholde mange spesialiserte kraner, tørrdokker, slippveier, støvfrie lagerbygninger, lakkeringsanlegg og ekstremt store områder for fabrikasjon av skipene. Etter at et skips levetid er over, foretar det sin siste reise til et opphuggingsverft, ofte på en strand i Sør-Asia. Historisk sett ble skipsopphugging utført i tørrdokk i utviklede land, men høye lønninger og miljøforskrifter har ført til at industrien har flyttet til regioner i den tredje verden.

Et lite skipsverft kalles for et båtbyggeri som ikke bygger skip, men båter. Fra gammelt av var disse verkstedene ei spartansk bu hvor man bygget trebåter. I dag er det gjerne et moderne lokale på lik linje med andre produksjonslokaler en benytter til verksteder. Et moderne båtbyggeri har i dag konvensjonelle snekkermaskiner, håndverktøy og datahjelpemidler. Noen båtbyggerier er med årene blitt så store at de er blitt omdannet til skipsverft. Båtbyggeriene tar også vare på og viderefører kulturverdiene som har over to tusen års virksomhet i Norge. Gjennom historien har den vært et livsviktig redskap knyttet til fiske, frakt, gårdsdrift og sjøfart. ^[4][5]

Historie

Oldtiden

Den eldste strukturen som noen ganger identifiseres som et verft (eller dokk)^[6] ble bygget ca. 2400 f.Kr. av Induskulturen i Harappa-havnebyen Lothal (i dagens Gujarat, India).^[7][8] Ingeniørene i Lothal prioriterte etableringen av et verft og et lager for å tjene formålene med maritim handel høyt. Navnet Nafpaktos, en antikk gresk by ved Korintbukta, betyr «skipsverft» (kombinasjon av de greske ordene ναύς, naus: «skip, båt»; og πήγνυμι, pêgnumi / pegnymi: «bygger, fikser»).^[9]Nafpaktos’ rykte på dette feltet strakte seg tilbake til legendarisk tid – stedet er tradisjonelt identifisert av greske forfattere som Eforos og Strabon som stedet der en flåte skal ha blitt bygget av de legendariske herakleidene.^[10] Andre tidlige historiske verft er blant annet Tel Abu Saifi, i nord på Sinaihalvøya, et egyptisk verft fra den ptolemeiske tidsepoken fra det 4. århundre f.Kr. med to tørrdokker.^[11] Stifone i byen Narni var et verft i antikkens Roma.^[12]

Middelalderen

I den spanske byen Barcelona var Drassanes-verftene aktive fra minst midten av 1200-tallet og fram til 1700-tallet, selv om de til tider fungerte som brakker for tropper samt et arsenal. I løpet av driften ble Drassanes-verftene kontinuerlig endret, gjenoppbygd og modifisert, men to originale tårn og deler av de opprinnelige åtte konstruksjonsnavene står fortsatt i dag. Fra 1300-tallet, flere hundre år før den industrielle revolusjonen, var skip de første gjenstandene som ble produsert på en fabrikk – i Arsenale di Venezia i den venetianske republikken i dagens Italia. Arsenalet i Venezia masseproduserte visstnok bortimot ett skip hver dag ved hjelp av forhåndsproduserte deler og samlebånd. På sitt høydepunkt på 1500-tallet sysselsatte foretaket bortimot 16 000 mennesker. Spania bygde komponentskip til den spanske armada i 1588 i havner som Algeciras eller Málaga.^[13] På 1600- og 1700-tallet utviklet verftene seg i kompleksitet, med verft som Blackwall Yard (1614 til 1987) i Blackwall ved London, Scotts Shipbuilding and Engineering Company i Greenock, Skottland (1711–1984)^[14] og Kraljevica Shipyard (1729 og fortsatt i drift) som ble etablert i Kroatia. Havana på Cuba var lenge det eneste verftet i Karibia i kolonitiden, og «Santísima Trinidad», det største krigsskipet i sin tid, ble bygget der i 1769.^[15]

Tidlig moderne tid

Royal Naval Dockyards i Storbritannia ekspanderte også på denne tiden (herunder Woolwich, Deptford, Chatham, Portsmouth og Devonport), Gibraltar, Bombay, Bermuda, Hong Kong og andre steder i verden. Andre land i denne perioden er blant annet også Nantes-Indret-verftet i Frankrike (etablert i 1771 og bygde skip for den amerikanske revolusjonen, som «Deane»), Charlestown Navy Yard, senere Boston Navy Yard, i Boston, Massachusetts (1800 til 1974), Navy Island i Niagaraelven i Ontario, Canada (fransk på 1700-tallet, deretter britisk 1763 til krigen i 1812), Philadelphia Naval Shipyard (1799 til 1995) var den første skipsverftet i USA, på to steder, og Portsmouth Naval Shipyard, som ligger på grensen mellom Maine og New Hampshire (1800 til i dag, noe som gjør det til det eldste kontinuerlig operative verftet i den amerikanske marinen).^[16]

Den industrielle tidsalder

Den industrielle revolusjonen førte til etableringen av mange nye verft rundt om i verden. I Storbritannia omfattet disse Thames Ironworks and Shipbuilding Co. Ltd (1837 til 1912), William Denny and Brothers i Dumbarton, Skottland (1840 til 1963), John Brown & Company, Skottland (1851 til 1972), Swan Hunter (1880 til 2006), Harland & Wolff (1861 – fortsatt et verft i drift) og Cammell Laird (1828, fortsatt et verft i drift). I Europa var det andre eksempler Blohm+Voss (1877) hvor det store krigsskipet «Bismarck» ble bygget (fortsatt et stort verft). Ulstein Verft i Norge ble etablert i 1917 (fortsatt et verft i drift under Ulstein-gruppen).^[17]

I Frankrike ble Chantiers de l’Atlantique (STX France) etablert i 1861 (og er fortsatt et fungerende verft). Verftet bygget SS «France», verdens største cruiseskip, senere omdøpt til SS «Norway». Det kroatiske verftet 3. Maj (Treći Maj Brodogradilište d.d.) var et av de største verftene i Middelhavet, etablert i 1892 i Rijeka (det er fortsatt et fungerende verft). Slovakiske SLKB Komarno (Komárno) var et annet europeisk skipsverft ved Donau (etablert i 1898).^[18] Jean Street Shipyard (1843–nåtid) er det eldste kontinuerlig drevne verftet i USA. Det ligger ved Hillsborough-elven i [Tampa]], Florida. Navnet til tross, Gloucester Marine Railways i USA (1859–nåtid) er det eldste fungerende verftet i New England, og ligger på Rocky Neck i Gloucester, Massachusetts.^[19]

På 1800-tallet var britiske verft blant de største i verden, herunder Harland & Wolff i Belfast, John Brown & Company i Clydebank i Glasgow og Swan Hunter i Wallsend (Tyne).^[20][21] Innen 1900-tallet ble store verft bygget under store krigskonflikter som første og andre verdenskrig gru nnet den voldsomme militære opprustningen. Sun Shipbuilding & Drydock Co. i Chester, Pennsylvania var det største verftet i verden innen 1945, med rundt 40 000 arbeidere og hundrevis av skip som ble bygget under andre verdenskrig.^[22][23]

Andre eksempler på historiske amerikanske verft er Mare Island Naval Shipyard, Mare Island, California (1854 til 1996), New York Naval Shipyard (NYNSY), også kjent som Brooklyn Navy Yard, New York Navy Yard og United States Navy Yard, New York (1801 til 1966), San Francisco Naval Shipyard, senere Hunters Point Naval Shipyard, deretter Treasure Island Naval Station Hunters Point Annex (1941 til 1994) og Long Beach Naval Shipyard (1943 til 1997).

1900-tallet

Nye verft ble etablert etter krigen, et framtredende eksempel er Gdańsk verft i 1945, fødestedet til Solidaritetsbevegelsen – (fortsatt et fungerende verft). På slutten av 1900-tallet gikk skipsbyggingen tilbake i land som USA og Storbritannia, med verft som stengte og nye verft som i stedet utvidet seg i asiatiske land som Japan, Sør-Korea og Kina.^[20][24] Tidlig på 2000-tallet ble Kina verdens ledende skipsbygger, med omtrent 50 % av den globale tonnasjen bygget ved kinesiske verft i 2023.^[25] Siden tidlig på 2020-tallet har verftskapasitet, utforming og infrastruktur endret seg i lys av teknologiske endringer og som et resultat av regelendringer fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) som krever at skip bygges for å operere mer effektivt og med mindre forurensning.^[26] Trenden på 2000-tallet har vært en økende bruk av hybride elektriske framdriftssystemer, i hovedsak i kombinasjon med tradisjonelle dieselgenerator eller gassturbiner. Elektriske og hybride kraftsystemer for skip for økt fleksibilitet, reduserte utslipp og lavere drivstofforbruk.^[27][28]