Vitenskapsåret 1815
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitenskapsåret 1815 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1815.
Remove ads
Biologi
- Jean-Baptiste Lamarck begynner utgivelsen av Histoire naturelle des animaux sans vertèbres.
Fysikk
- Jean Baptiste Biot oppdager lysets polarisasjon i væsker.
- Radioaktivitet oppdages av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius i gadolinit, et radioaktiv mineral som skades av alfapartikkeler som frigjør av egen aktivitet.
Geologi
- 5. april - Historiens største vulkanutbrudd er fra vulkanen Tambora på øyen Sumbava i Indonesia. Omkring 92 000 personer omkommer som en direkte konsekvens av katastrofen. Utbruddet sendte opp så mye vulkansk aske i atmosfæren at værmønstre omkring i verden ble endret, noe som gjorde 1816 til " året uten sommer".
- 1. august - William Smith utgir det første nasjonale geologisk kart over Storbritannia, A Delineation of the Strata of England and Wales, with part of Scotland.[1]
Kjemi
- William Prout utgir anonymt hans hypotese at atomvekten til hvert grunnstoff er en heltallsmultippel av hydrogens vekt.[2][3]
Medisin
- 10. juli - Apothecaries Act forbyr ulisensierte leger i Storbritannia.[4]
- Kolesterol blir oppdaget av den franske kjemikeren Michel E. Chevreul, som analyserte det i gallesteiner fra mennesker, men sammenhengen med åreforkalkning forble ukjent.
Teknologi
- 21. oktober - En sikkerhetslampe (Davy lamp) patenteres av Humphry Davy for bruk i kullgruver.[5]
- Levi Spear Parmly finner opp tanntråden.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: David Brewster, skotsk naturforsker og oppfinner
Fødsler
Remove ads
Dødsfall
.jpg)
- 22. februar - Smithson Tennant, britisk kjemiker (født 1761)
- 10. august - Birger Martin Hall, svensk botaniker (født 1741)
- 28. september - Nicolas Desmarest, fransk geolog (født 1725)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads