Wang Ming

Wang Ming (kinesisk: 王明, pinyin: Wáng Míng, opprinnelig Chen Shaoyu 陈绍禹, født 23. mai 1904 i Jinzhai i Anhui i Kina, død 27. mars 1974 i Moskva i Sovjetunionen), var en ledende kommunistpolitiker i Kina. Han var det kinesiske kommunistpartiets fungerende generalsekretær 1931-1932 og dessuten leder for gruppen av de 28 bolsjeviker.

Wang Ming
Født		3. mai 1904 Jinzhai
Død		27. mars 1974[1] (69 år) Moskva
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Generalsekretær for Det kinesiske kommunistiske parti (1931–1932) member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference) member of the 1st Plenary Session of the Chinese People's Political Consultative Conference member of the National Political Assembly (1st National Political Council, 2nd National Political Council, 3rd National Political Council, 4th National Political Council) medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1931–1938)
Utdannet ved		Sun Yat-sen-universitetet i Moskva
Parti		Kinas kommunistparti
Nasjonalitet		Kina Kina Republikken Kina
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Utmerkelser		Fukuokas pris for asiatisk kultur (2017)
Wang Ming på Commons

Wang var i 1930-årene en av kommunistpartiets viktigste motstandere av Mao Zedong, fordi Mao hadde avveket fra direktivene fra Komintern og ortodoks marxisme-leninisme. Konkurransen mellom Wang og Mao reflektertere maktkampen mellom Sovjetunionen og Komintern på den ene side, og det kinesiske kommunistparti på den annen, om hvilken retning den kinesiske revolusjon skulle ta.

Wang studerte ved Sun Yatsen-universitetet i Moskva og ledet fra 1931 det kinesiske kommunistpartis delegasjon ved Komintern, der han ble valgt til eksekutivkommissar, presidiumsmedlem og stedfortredende direktør. I 1937 fikk Wang gjennomdrevet, mot Maos vilje (som betraktet Chiang Kai-shek som kommunistenes hovedfiende), den annen enhetsfront med Kuomintang i kampen mot den japanske okkupasjon av Mandsjuria. I 1941 nektet han å foreta noen selvkritikk mot dette, og avlegge Mao lojalitetserklæring. I stedet fortsatte han å kritisere Maos politikk overfor Chiang Kai-shek og Japan.

Kort etter ble han alvorlig svekket av sykdom. I en senere bok hevdet Wang at Mao hadde forsøkt å forgifte ham.

I 1956 dro Wang for medisinsk behandling i Sovjetunion, og vendte aldri tilbake til Kina. Han døde i 1974.