Wilhelm Stuckart

Wilhelm Stuckart (født 16. november 1902 i Wiesbaden, død 15. november 1953) var en tysk jurist, embetsmann, nazist og SS-general. Han var minister i Flensburg-regjeringen, og før det statssekretær.^[3]

Wilhelm Stuckart
Født		16. nov. 1902[1] Wiesbaden
Død		15. nov. 1953[1] (50 år) Hannover
Beskjeftigelse		Advokat, dommer, politiker, jurist, krigsforbryter, skribent
Embete		Ordfører Tysklands innenriksminister (1945–1945)
Akademisk grad		Doktor nauk i juss[2]
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München Johann Wolfgang Goethe-Universität
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–) Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten Sozialistische Reichspartei
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel[2] Sturmabteilung
Wilhelm Stuckart på Commons

Liv og virke

Stuckart ble med i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i 1922. Han deltok sannsynligvis i det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923. Han studerte deretter juss og ble dr. jur. i 1928, dommer i underretten i 1930, og advokat i 1932. Han inntrådte i SS i 1936 og oppnådde tjenestegraden Obergruppenführer i 1944.

Fra juni 1933 var Stuckart statssekretær i det prøyssiske vitenskapsministeriet, i 1934 statssekretær i ministeriet for vitenskap, ut- og folkedannelse, i 1935 statssekretær i riksinnriksministeriet og ansvarlig for den juridiske utformingen av Nürnberglovene. Stuckart representerte innenriksminister Wilhelm Frick ved Wannseekonferansen i januar 1942, der den tyske ledelsen diskuterte «den endelige løsningen på jødespørsmålet».

Han ble utnevnt til innenriksminister i regjeringen Dönitz i mai 1945.

Han ble dømt til fire års fengsel i ministerieprosessen. Etter løslatelsen ble han fra 1951 leder i Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten i Niedersachsen og medlem av Sozialistische Reichspartei.

Han døde i en bilulykke i 1953.^[4]