Winglet

Winglets er navnet på de oppovergående, aerodynamiske finnene, som sitter på enden av hovedvingen på enkelte moderne passasjerfly og seilfly. Man designer vingene med winglets for å få en bedre ytelse (for eksempel drivstofføkonomi), da de gir mere aerodynamisk løft til den ytterste delen av vingen, i tillegg til at de hjelper til å redusere luftmotstanden ved å redusere virvelstrømmer av luft bak den ytterste delen av vingen. Fabrikantene hevder at winglets reduserer drivstofforbruket med inntil 4% for lengre flyvninger. På korte flyvninger vil vingenes økte vekt medføre en lavere gevinst.

Et fly fra Norwegian med winglet

Foto: Løken

Typer

Man deler normalt winglets inn i tre hovedtyper:

• Blended winglets som er en forlengelse av vingens form.
• Raked wingtips som er en winglet som horisontalt gir vingetippen større areal og mindre «drag».
• Wingtip fences som er en vertikal winglettype som rekker like mye opp på både over og undersiden av vingen. Brukes hos blant annet Airbus.

Utbredte flytyper med markante winglets

• Boeing 737-700/800/900/900ER
• Boeing 747-400
• Boeing 757 (ettermontert)
• Airbus A320
• Airbus A330/340
• McDonnell Douglas MD-11
• Embraer EMB 170/190
• Tupolev Tu-204
• Iljusjin Il-96

Blended winglets i praksis

Reduksjonen i drivstofforbruk og CO₂-utslipp er beregnet til mellom 2,5 % for Boeing 737-800 og 4,4 % for 767-300ER.^[1] Virkningen skal være størst når flyene holder marsjfart^[2]. Winglets hevdes å gi mindre støy, og at støysonene ved flyplassene kan redusere med opptil 6,5 % ved avgang.^[3] Støymålinger viser at resultatet på ingen måte er entydig, og at 737-800 både med og uten winglets støyer mer enn den jevnstore Airbus A320.^[4] Både gamle og nye fly kan utstyres med winglets.