Wollert Konows regjering
Norges regjering 1910–1912 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Wollert Konows regjering ble utnevnt 2. februar 1910 som en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre.
,_Stortinget.jpg)
Som følge av at Gunnar Knudsens regjering ikke hadde fått tilstrekkelig støtte i Stortinget etter stortingsvalget i 1909, valgte regjeringen å søke avskjed. Valget hadde blitt vunnet av en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre, og ble utnevnt Konow ble statsminister. Valget av Konow var mye på grunn av anbefalingene fra hans nære venn, Christian Michelsen. Konow overtok dermed roret for en koalisjon som hadde et knapt flertall i Stortinget, og som led av indre konflikter.[1]
Å holde koalisjonen sammen viste seg å være en særdeles vanskelig oppgave. Dette førte til at det bygget seg opp misnøye med Konow hos Høyre, noe som resulterte i en regjeringskrise i februar 1912. Utløseren for denne krisen var en tale som Konow holdt i Bondeungdomlaget i Kristiania. I denne talen snakket Konow varmt om sin ungdoms kjærlighet for målsaken, og dette ble tolket som en støtteerklæring til landsmålet.
Høyre oppfattet talen som en provokasjon, og dermed mistet Konow deres tillit. På grunn av den stadig voksende misnøyen med Konow, var dette akkurat det Høyre trengte for å felle han. Høyre trakk seg dermed ut av regjeringen og, etter et mislykket forsøk på å redde regjeringen, ga Konow opp. Konow og resten av regjeringen søkte avskjed 16. februar 1912, og avskjeden ble innvilget av kongen i statsråd 19. februar. Avskjeden tredde i kraft fra dagen etter, og regjeringen ble etterfulgt av Jens Bratlies regjering. Også den nye regjeringen var en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre. Utenriksminister Johannes Irgens og handelsminister Bernhard Brænne valgte å trekke sine søknader, og ble dermed med i den nye regjeringen.[2]
Remove ads
Regjeringsmedlemmer
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads