Zikafeber

Zikafeber er en sykdom som skyldes zikaviruset som hører til slekten Flavivirus. Viruset spres til mennesker gjennom stikk fra mygg, hovedsakelig fra artene Aedes aegypti og Aedes africanus.^[2] Inkubasjonstiden er vanligvis 3–12 dager, men de fleste som smittes blir ikke syke. Symptomer for personer som blir syke er influensalignende, nemlig feber, utslett, leddsmerter og røde øyne i opptil en uke. Alvorligste (kjente) helserisiko ved zikafeber er fare for at barn født av gravide med zikasmitte kan få mikrokefali. Dette innebærer at barn blir født med lite hode, som regel som resultat av at hjernen har utviklet seg unormalt i fosterlivet.^[3]

Zikafeber
Område(r)		Infeksjonsmedisin, neonatologi
Symptom(er)		Feber, konjunktivitt, leddsmerte, makulopapulært utslett, hodepine
Smittemåte		Myggbært smitte,[1] vertikal smitte,[1] seksuelt overførbar infeksjon
Inkubasjonstid		2 dager–10 dager
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		U06
DiseasesDB		36480

Kart over land det har vært påvist utbrudd av zika-feber (pr januar 2016)

Feberen og viruset har fått navnet etter Zika-skogen i Uganda, der prøver ble tatt som påviste viruset for første gang.

Epidemiologi

Zikafeber ble fastslått for første gang hos en ape i Zika-skogen i Uganda i 1947.^[4] I 1954 ble de første tilfellene hos mennesker fastslått i Nigeria.^[5]