Regjering

En regjering er det øverste politiske organ i styringen av et lands utøvende makt. Ordet kommer via det tyske verbet regieren, fra det latinske regere, som betyr å rette eller styre.^[1]

I de demokratiske styringssystemer som følger maktfordelingsprinsippet, står den utøvende makt ved siden av den lovgivende, og den dømmende makt. Regjeringen er ansvarlig for innføring og fullbyrdelse av lover som er vedtatt av den lovgivende makt. Regjeringen tar også initiativ til utredning av behovet for nye lover, og fremsetter forslag om å vedta dem.^[2] Regjeringen består som regel av en gruppe personer, for eksempel en statsminister og et antall statsråder.^[3]

Regjeringens rolle er forskjellig avhengig om det politiske systemet er et rent parlamentarisk system, et presidentsystem eller en blandingsform, de såkalte semipresidentsystemene. Parlamentarismen innebærer at regjeringen er avhengig av det folkevalgte parlamentets tillit alene. I slike systemer har statsoverhodet ofte kun en seremoniell rolle. Dersom landet har et presidentsystem som i USA, er presidenten og nasjonalforsamlingen (Representantenes hus) begge valgt direkte av folket. I Finland og Frankrike som også har parlamentarisme, har statsoverhodet en større innflytelse enn i de rent parlamentariske systemene.

Parlamentariske systemer (utvalg)

I et parlamentarisk system står regjeringen til ansvar overfor parlamentet og utøver makten på vegne av dette.^[4]

Norge

I Norge har regjeringen i betydningen kollegiet som består av statsministeren og hens statsråder ingen formell makt.^[5] Den formelle utøvende makt ligger i møtet som blir kalt Kongen i statsråd.^[6] Statsministeren og statsrådene har i Norge rett til å møte i Stortinget.^[7]

Sverige

I Sverige består regjeringen av statsministeren og de øvrige statsråder.^[8] Den formelle beslutningsmyndighet ligger hos regjeringen, uten krav om kongens eller dronningens («statschefens») tilstedeværelse.^[9] Regjeringen møter statsjefen i konselj på slottet, der statsjefen leder møtet.^[8] Såkalte skifteskonseljer holdes i samband med at en ny regjering tiltrer, og informasjonskonseljer når regjeringen informerer statsjefen om aktuell politikk.^[10]

Tyskland

Tysklands regjering er et forfatningsorgan og den øverste føderale utøvende myndighet i Tyskland. Den består av forbundskansleren som leder regjeringen, og et antall forbundsministre. Kansleren blir valgt av Forbundsdagen og deretter formelt utnevnt av presidenten sammen med sine ministre. Kansleren og ministrene må ved innsettelsen avlegge forsikring i Forbundsdagen. Regjeringen ledes av Forbundskansleren som etter grunnloven har rett til å utpeke retningslinjene for regjeringens politikk.^[11] Tysklands president er den høyest rangerte politikeren i landet. Hen er ikke medlem av regjeringen, og anses ikke å spille noen viktig rolle i det daglige politiske liv. Presidenten utnevner formelt den regjeringen som er valgt av Forbundsdagen.^[12]

Som føderalstat består Tyskland av selvstendige delstater som kan gi egne lover, med mindre denne kompetansen er overført til føderalstaten gjennom grunnloven. Delstatene har dermed også egne statsorganer, herunder delstatsregjeringer. Delstatsregjeringen blir valgt av delstatsparlamentet. Delstatene har et felles statsoverhode i Tysklands president.^[13]

Presidentsystemer (utvalg)

I et presidentsystem er den lovgivende og den utøvende makt valgt uavhengige av hverandre. De to statsmaktene kan begge blokkere hverandres vedtak. Et slikt system ligger nært opptil Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp.^[14]

USA

USAs føderale regjering utnevnes og ledes av presidenten som er valgt direkte av folket.^[15] Presidenten og hens regjering er dermed ikke avhengig av tillit fra den lovgivende forsamling Kongressen (Representantenes hus og Senatet) som også er direkte valgt av folket. Regjeringen, som på engelsk kalles the Cabinet består av visepresidenten, et antall ministre, (engelsk: secretaries), attourney general og administrative ledere (engelsk: directors og administrators).^[16]

Mellomformer (utvalg)

Frankrike

Frankrikes regjering utnevnes av landets president, men er også ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (Assemblée Nationale). Regjeringen kan dermed bli felt av nasjonalforsamlingen som i et ordinært parlamentarisk system. Presidenten har relativt stor makt i landet, og kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Nasjonalforsamlingen har mindre innflytelse enn for eksempel Stortinget i Norge og Kongressen i USA, blant annet fordi den ikke er samlet hele året.^[15]

Finland

Statsrådet er det formelle navnet på Finlands regjering. Den utnevnes av landets president. Regjeringen består av en statsminister og et nødvendig antall ministre. Finland gikk over til et parlamentarisk styresett i 1919. Som en rest fra den tidligere maktfordelingen, beholdt imidlertid presidenten reell makt på visse områder. Presidenten har blant annet full kontroll med utenrikspolitikken. Presidenten kan også oppløse parlamentet, og hen stadfester lover, utnevner personer til de høyeste embetene, er forsvarsmaktens øverstbefalende og har benådningsrett.^[17][18][15]

Se også

• Governmentalitet
• Oslo byråd