aksent

Norsk

Substantiv

aksent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Det at hvordan man snakker på ett språk, blir påvirket av et annet, gjerne morsmål; ikke helt korrekt uttale i forhold til språket på grunn av dette.

   Hun er flink i norsk, men har litt aksent.

2. (lingvistikk) Trykk, fremhevning av vokallyd i et ord.

   Ordet «bedømme» har aksenten på annen stavelse.

3. Merke som markerer aksent (2), trykk i et ord.

   Ordet «alle» skrives ofte med aksent.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein aksent	aksenten	aksentar	aksentane	(nynorsk)
en aksent	aksenten	aksenter	aksentene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

engelsk: accent en(en) esperanto: akcento eo(eo) fransk: accent fr(fr) m

spansk: acento es(es) m svensk: accent sv(sv) c tysk: Akzent de(de) m