appell

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

appell m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) tilslutning, autoritet
    Dei har appell i folket.
  2. (tellelig) ein kort tale, sterk oppmoding
    Formannen holdt appell.
  3. (utellelig) kor flink ein hund er til å lystra
    Bikkja har dårleg appell.
  4. (tellelig) anke
    Apellen ble avvist.
  5. (tellelig) slag med foten mot underlaget bruka under sport og marsjering
  6. (militært, tellelig) oppstilling, samling
  7. (militært, tellelig) militært signal om oppstilling

Uttale

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

Frå fransk

Relaterte termer

appellere, appellant

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn), Entall ...

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads