avbrytelse

Norsk

Substantiv

avbrytelse m (bokmål), c (riksmål)

1. det at noe stopper opp (helt eller midlertidig), som i å hindre eller avslutte et tiltenkt handlingsforløp før det er fullført

   Seilet revnet og dette førte til avbrytelse av seilasen.

   Tilskuerene stormet banen og dette førte til avbrytelse av kampen.

Andre former

• avbryting (nynorsk)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en avbrytelse	avbrytelseen	avbrytelseer	avbrytelseene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• avbryte

Oversettelser

det at noe avbrytes

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: interruption en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: interruption fr(fr) f nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: avbrott sv(sv) n tysk: Unterbrechung de(de) f