Substantiv
avtale m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det at man er enige om noe
- Avtalen ble underskrevet i oktober.
- Jeg har en avtale i ettermiddag.
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk)), Entall ...
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk)) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt
|
| avtale |
avtalen |
avtaler |
avtalene |
(bokmål/riksmål) |
| ein avtale |
avtalen |
avtalar |
avtalane |
(nynorsk) |
| ei avtale |
avtala |
avtaler |
avtalene |
(nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk
Oversettelser
at man er enige om noe
|
|
|
- kinesisk: 约会 zh(zh) (yuēhuì)
- nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
- russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
- spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
- svensk: avtal sv(sv) n
- tysk: Absprache de(de) f, Termin de(de) m
|
Verb
avtale (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å inngå en avtale, bli enige om noe
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å avtale, avtala |
avtaler |
avtalte |
har avtalt |
avtal, avtale, avtala |
avtalande |
avtalast |
(nynorsk) |
| å avtale |
avtaler |
avtalte |
har avtalt |
avtal |
avtalende |
avtales |
(bokmål/riksmål) |
Lukk
Oversettelser
bli enige om noe
|
|
|
- nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
- russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
- spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
- svensk: avtala sv(sv)
- tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de
|