bane

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv 1

bane m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
  2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
  3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegemers og andre legemers bevegelser.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett), Entall ...

Synonymer

fil

Oversettelser

Substantiv 2

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Død, dødsfall, det at en dør.
  2. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør

Etymologi

Fra norrønt bani, fra urgermansk *banô; kognat med med gammelhøytysk bano («død») og med islandsk bani («bane», «død»).

Avledede termer

  • banesår

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Verb

bane eller bane seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å brøyte, rydde seg frem
    Jeg bante meg frem i snøføyken.
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads