beundring

Norsk

Substantiv

beundring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
beundring	beundringet	beundringer	beundringene	(bokmål/riksmål)
beundring	beundringet	beundring	beundringa	(bokmål/riksmål)
eit beundring	beundringet	beundring	beundringa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• beundre

Oversettelser

det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper

dansk: beundring da(da) c engelsk: admiration en(en) fransk: admiration fr(fr) f

esperanto: admiro eo(eo) spansk: admiración es(es) f svensk: beundran sv(sv) tysk: Bewunderung de(de) f

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Beundring

Wikipedia ^da

beundring c

1. beundring