bisp

Norsk

Substantiv

bisp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. biskop; regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn

Etymologi

Kortform av biskop

Uttale

IPA: [bisp]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• biskop

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bisp	bispen	bispar	bispane	(nynorsk)
en bisp	bispen	bisper	bispene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

— se biskop