bitt
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
bitt n (bokmål/riksmål)
- Merke etter noe som har bitt.
- Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
- Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
- Har du overbitt eller underbitt?
- Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
- Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
- Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.
Andre former
- bit (nynorsk)
Etymologi
Avledet av verbet bite
Uttale
Grammatikk
Faste uttrykk
- være i bittet - ha virkning
- å ha bitt i seg - ha kraft, styrke
Synonymer
Beslektede termer
Oversettelser
bitemerke
tannstilling
fiskelykke
Verb
bitt (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av bite
Verb
bitt (nynorsk)
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads