bitt

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

bitt n (bokmål/riksmål)

  1. Merke etter noe som har bitt.
    Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
    Har du overbitt eller underbitt?
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
    Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
    Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

Andre former

Etymologi

Avledet av verbet bite

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Faste uttrykk

  • være i bittet - ha virkning
  • å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

Synonymer

stikk, glefs, jafs

Beslektede termer

bite, bit, bete

Oversettelser

Verb

bitt (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bite

Verb

bitt (nynorsk)

  1. bøyningsform av binde
  2. bøyningsform av bie
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads