bjugning

Norsk

Substantiv

bjugning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Bjugn i Sør-Trøndelag

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bjugning	bjugningen	bjugningar	bjugningane	(nynorsk)
en bjugning	bjugningen	bjugninger	bjugningene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.