blunder

Norsk

Substantiv

blunder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. tabbe, bommert

Etymologi

Fra engelsk blunder, fra norrønt blunda («lukke øynene»). Relatert til blind.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein blunder	blunderen	blunderar	blunderane	(nynorsk)
blunder	blunderen	blundere	blunderne	(bokmål/riksmål)
blunder	blunderen	blundre	blundrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

blunder (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av blunde

Referanser

• «blunder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «blunder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.