bog

Norsk

Substantiv

bog m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi, stykningsdel) skulderparti hos større dyr

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bog	bogen	bogar	bogane	(nynorsk)
en bog	bogen	boger	bogene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• bogskinke
• bogstek

Oversettelser

stykningsdel rundt skulderparti

dansk: bov da(da) c engelsk: shoulder en(en)

svensk: bog sv(sv) c

Referanser

• «bog» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bog» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Wikipedia på dansk: bog – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv

bog c

1. bok

Grammatikk

    Bøyning av bog

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
felleskjønn	bog	bogen	bøger	bøgerne

Sammensetninger

• ordbog
• salmebog
• skolebog

---

Slovensk

Substantiv

bog

1. gud

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	bog	bogova	bogovi
genitiv	boga	bogov	bogov
dativ	bogu	bogovoma	bogovom
akkusativ	boga	bogova	bogove
lokativ	bogu	bogovih	bogovih
instrumentalis	bogom	bogovoma	bogovi

Uttale

IPA: [boːk]

Kvinnelig form

• boginja

Beslektede termer

bogokleten, bogomolka, bogoslužje, božanski, božič, božji

---

Svensk

bog c

1. bog
2. baug