bryst

Norsk

Substantiv

bryst n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (anatomi, vanligvis utellelig) fremre del av overkroppen; brukt både om mennesker, dyr og fugler
   • Se, hvor strålende dens bryst
     de friske vinger fører. 
     – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
2. (anatomi, tellelig) på en kvinne, fremhevninger på overkroppen som inneholder melkekjertler; pupper

Synonym

(fremre del av overkroppen) brystkasse, torso, thorax
(melkekjertel) pupp

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bryst	brystet	bryster	brystene	(bokmål/riksmål)
bryst	brystet	bryst	brysta	(bokmål/riksmål)
eit bryst	brystet	bryst	brysta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.