charge

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: chargé

Engelsk

Substantiv

charge (flertall: charges)

  1. (fysikk) ladning
  2. anklage

Verb

charge (tredje person entall presens charg, presens partisipp chargeing, preteritum og perfektum partisipp chargeed)

  1. belaste, ta som betaling
  2. lade
  3. anklage



Fransk

Substantiv

charge f (flertall charges)

  1. ansvar, verv, et mottat ansvar
  2. belastning, byrde
  3. (jus) anklage
  4. (militært) angrep

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

IPA: /ʃaʁʒ/
SAMPA: /SaRZ/

Beslektede termer

  1. charger
  2. chargement

Verb

charge

  1. bøyningsform av charger
  2. bøyningsform av charger
  3. bøyningsform av charger
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads