verv

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

verv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ærefull eller betrodd oppgave, arbeid el.l

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Substantiv

verv m (bokmål), c (riksmål)

  1. gruppe av hår som på et bestemt sted vokser ut i ulike retninger; virvel
    Jeg har et verv i håret bak i nakken.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Referanser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads