disig

Norsk

Adjektiv

disig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om luft) preget av eller fullt av dis
   • I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. 
     – «Karens jul», Amalie Skram

Etymologi

dis + -ig

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
disig	disig	disig	disige	disige	(bokmål/riksmål/nynorsk)