dusj

Norsk

Substantiv

dusj m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet

   Jeg tok en dusj i varmen.

2. innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover

   Vi monterte ny dusj på badet.

3. rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler

   Reporteren intervjua fotballspillerne inne i dusjen.

Etymologi

Fra latin ducere («lede») via italiensk doccia («vannrør») via fransk douche.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dusj	dusjen	dusjar	dusjane	(nynorsk)
en dusj	dusjen	dusjer	dusjene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: brusebad da(da) n engelsk: shower en(en) fransk: douche fr(fr) f spansk: regadera es(es) f, ducha es(es) f

svensk: dusch sv(sv) c tysk: Dusche de(de) f

Verb

dusj (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av dusje