ekte

Norsk

Adjektiv

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

pur, genuin

Antonymer

• uekte

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn ekte ekte ekte ekte ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (uregelrett) Positiv Komparativ Superlativ ekte ektere ektest ekte ektare ektast (nynorsk)

Oversettelser

som er virkelig, opprinnelig

dansk: ægte da(da) engelsk: real en(en), genuine en(en) finsk: aito fi(fi) fransk: authentique fr(fr) nederlandsk: echt nl(nl)

svensk: äkta sv(sv) tysk: echt de(de)

Verb

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (foreldet) gifte seg med

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ekte, ekta	ektar	ekta	har ekta	ekt, ekte, ekta	ektande	ektast	(nynorsk)
å ekte	ekter	ekta	har ekta	ekt	ektende	ektes	(bokmål)
å ekte	ekter	ektet	har ektet	ekt	ektende	ektes	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• ektefelle
• ektefolk
• ektepar
• ekteskap

Oversettelser

gifte seg med

dansk: ægte da(da) engelsk: marry en(en) nederlandsk: trouwen nl(nl)

svensk: äkta sv(sv) tysk: heiraten de(de)

Referanser

• «ekte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ekte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).