endring

Norsk

Substantiv

endring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. at noe går fra en tilstand til en annen
   • Dersom Arbeiderpartiet forlater sitt landsmøtekompromiss fra i fjor til fordel for å beskytte disse verdifulle og sårbare kystområdene i sin helhet, vil det være ei helt avgjørende endring i kampen om Vesterålen, Lofoten og Senja. 
     – «Oljekamp i siste fase», Bladet Vesterålen

Etymologi

endre + -ing

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en endring	endringen	endringer	endringene	(bokmål/riksmål)
endring	endringa	endringer	endringene	(bokmål/riksmål)
ei endring	endringa	endringar	endringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• forandring, skifte

Oversettelser

at noe går fra en tilstand til en annen

dansk: ændring da(da) c engelsk: change en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: changement fr(fr) m, modification fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ändring sv(sv) c tysk: Änderung de(de) f