engel

Se også: Engel

Norsk

Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv

engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
   • Der låg han med høy til pute
     og gret på si ringe seng,
     men englane song der ute
     på Betlehems aude eng. 
     – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande

Etymologi

Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein engel	engelen	englar	englane	(nynorsk)
engel	engelen	engler	englene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

overnaturlig, åndelig vesen; innen kristen, islamsk og parsisk tradisjon Guds tjener og budbringer

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: engel da(da) c engelsk: angel en(en) esperanto: anĝelo eo(eo) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr litauisk: angelas lt(lt)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: ángel es(es) svensk: ängel sv(sv) c tysk: Engel de(de) m

Referanser

• «engel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «engel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

engel c

1. engel