enighet

Norsk

Substantiv

enighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (tellelig) Egenskapen å være enig.

   Alle rakte opp hånden for å markere sin enighet.

2. (utellelig) Resultatet av å være enig.

   Etter håndsopprekningen var det enighet om å reise til Oslo.

   Det ble i natt oppnådd enighet mellom partene i tariffoppgjøret.

Andre former

• einigheit (nynorsk)

Etymologi

Av enig + -het.

Uttale

• IPA: /ˈeːnɪheːt/ , X-SAMPA: /"e:nIhe:t/

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) enighet	enigheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
enighet	enigheta	enigheter	enighetene	(bokmål/riksmål)
(en) enighet	enigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en enighet	enigheten	enigheter	enighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• semje

Antonymer

• uenighet

Oversettelser

egenskapen av å være enig

dansk: enighed da(da) c engelsk: agreement en(en) c finsk: yksimielisyys fi(fi) fransk: accord fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: enighet sv(sv) c tysk: Einigkeit de(de) f

resultatet av å være enig

dansk: enighed da(da) c engelsk: agreement en(en) c finsk: yksimielisyys fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: enighet sv(sv) c tysk: Einigkeit de(de) f