evne

Norsk

Substantiv

evne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
   • Fra hver etter evner, til hver etter behov. 
     – Karl Marx

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei evne	evna	evner	evnene	(bokmål/nynorsk)
evne	evnen	evner	evnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap, kompetanse

dansk: evne da(da) c engelsk: skill en(en)

svensk: förmåga sv(sv) c

Verb

evne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å evne, evna	evnar	evna	har evna	evn, evne, evna	evnande	evnast	(nynorsk)
å evne	evner	evna	har evna	evn	evnende	evnes	(bokmål)
å evne	evner	evnet	har evnet	evn	evnende	evnes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

å være i stand til

dansk: evne da(da) c engelsk: master en(en)

svensk: bemästra sv(sv)

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Evne

Wikipedia ^da

evne c

1. evne

Verb

evne

1. evne