faim

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Fransk

Uttale

IPA: /fɛ̃/
SAMPA: /fE~/

Substantiv

faim f (flertall faims)

  1. sult
    J'ai faim.
    Jeg er sulten

Beslektede termer

  1. affamer
  2. affameur
  3. affamation

Nærliggende ord

  1. appétit
  2. soif

Homonymer

  • fins → se fin
  • feins, feint, feints → se feindre
  • feints → se feint

Antonymer

  1. satiété

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads