fins

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Verb

fins (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finnes


Fransk

Uttale

IPA: /fɛ̃/
SAMPA: /fE~/

Adjektiv

fins m

  1. Hankjønn, flertall av fin.

Homonymer

  • faim, faims → se faim
  • feins, feint, feints → se feindre
  • feint, feints → se feint

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads