Verb
faste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å avstå fra mat eller spise veldig lite i en tid; vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.
Etymologi
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. |
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å faste, fasta |
fastar |
fasta |
har fasta |
fast, faste, fasta |
fastande |
fastast |
(nynorsk)
|
| å faste |
faster |
fasta |
har fasta |
fast |
fastende |
fastes |
(bokmål)
|
| å faste |
faster |
fastet |
har fastet |
fast |
fastende |
fastes |
(bokmål/riksmål) |
Lukk
Oversettelser
avstå fra mat eller spise veldig lite i en periode
Substantiv
faste m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Periode da man faster; periode hvor man avstår fra mat
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Entall ...
| Bøyning (regelrett) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
| ei faste |
fasta |
faster |
fastene |
(bokmål/nynorsk) |
| faste |
fasten |
faster |
fastene |
(bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk